Nettsider med emneord «Institutt for Idrett og Samfunnsvitenskap» - Side 2
God spillerutvikling burde legge til rette for at spillerne skal holde seg friskere og oppleve mer mening og glede i idretten.
Noen refleksjoner og nye initiativ fra Norges idrettshøgskole.
I løpet av det siste tiåret har det vært utallige medieoppslag om barn og unge som slutter med organisert idrett fordi de føler at de ikke er gode nok.
Engasjement og idrettsglede kan opprettholdes når funksjonsevnen endres – i særlig grad hvis idrett sees i et bredere perspektiv enn kun som utøver.
Regjeringens mål om å utvikle fremragende undervisere krever en holdningsendring i universitets- og høyskolesektoren.
— Derfor bør treners samhandlingsferdigheter kvalitetssikres på lik linje med idrettsspesifikk-kompetanse.
Trenerutdanning i regi av Norges idrettsforbund har som mål å sikre en kompetansebasert idrettsutvikling gjennom flere kvalifiserte trenere i norsk barne- og ungdomsidrett. Men dette målet kan også være problematisk ettersom frivillighet spiller en vesentlig rolle i den norske idrettsmodellen. Bruken av profesjonelle aktører i norsk barne- og ungdomsidrett bør derfor ikke gå på bekostning av frivilligheten.
Den siste uken har Aftenposten gjennom artikkelserien «Jaget i ungdomsidretten» satt fokus på hvordan unge, talentfulle, kvinnelige håndballspillere ender opp skadet og utslitt som en konsekvens av dårlig samhandling mellom klubb, skole og forbund. Hvem sitter med ansvaret?
Idrettsskoler på ungdomstrinnet kan være negativt for mange av dem som går der.
Da norsk idrett våknet etter forrige nedstenging for 75 år siden, var det idretten som hadde lagt ned seg selv. Det som i dag er «krig mot viruset», var den gang en virkelig krig. Og viljen til handling bidro til at idretten fikk en kraftig økt anseelse etter krigen.
Det er noe alvorlig som skurrer i norsk ungdomsidrett når så mange unge sliter med idrettsskader og helseplager og slutter med noe de gjerne skulle ha drevet mer med.
Teknologi vil gjøre mange idrettsaktiviteter friere, mer kreative og meningsfulle – endringene vil bli så store og positive at vi i fremtiden neppe vil klare å se for oss en tilværelse uten.
Noen fasit for hvilken vei som fører deg til topps i idretten, finnes ikke, skriver Christian Thue Bjørndal og Hedda Berntsen.
Tillit er viktig, og idretten kan være en viktig arena for å bygge tillit og etablere relasjoner på tvers av sosial bakgrunn. Selv demokratiet kan bli bedre om idretten fungerer bra.
Alle deler av norsk idrett er hardt rammet av koronapandemien. Som i resten av samfunnet, må staten inn med økonomiske krisepakker. Men hva kommer etterpå?
Verken Klæbo, Bolsjunov eller Iversen fortener gullet på femmila i VM.
Boikotte Qatar-VM? Delta i Beijing-OL? Beslutningene er vanskelige. Store idrettsarrangement er også politikk: Det handler om samfunnsansvar, menneskerettigheter og signaleffekter.
Norsk idrett er også i kjønns-ubalanse. Likevel har det vært liten interesse for å se på konsekvensene av at menn har mest makt i idretten.
La oss være ærlige. NIH er pålagt fra oven å innlemme bærekraft som et styrende prinsipp for sin virksomhet. Vi strever stort med å finne ut hvordan. Kunne det være til hjelp å frigjøre seg fra FN sin definisjonsmakt? Skrote bærekraftsmålene? Lage våre egne?
Ein kan sanneleg spørja seg om ein bør boikotta sportslege storhendingar av politiske grunnar. Kva ein vil med boikotten, og kva ein får ut av han, er ikkje alltid så lett å seia.
Idretten kan selv gjøre mye for å rette opp i kjønnsubalansen blant trenere i toppidretten. Å ruske opp i hvordan trenerrollen organiseres og utøves kan være en start.
Omfattende testing er neppe veien å gå hverken for å bygge talenter eller få flere til å drive med idrett lenger. I stedet risikerer vi at ungdom mister motivasjonen og slutter i idretten de er glad i. Heldigvis finnes alternativer.