APA-standarden er en oppskrift på hvordan kildehenvisninger og litteraturlister skal utformes / se ut. Ved NIH er det obligatorisk å bruke APA-standarden for alle studenter (ikke master) ved hjemmeeksamener og skriftlige oppgaver/eksamener.
Det er utarbeidet en norsk standard av APA-stilen, og vi oppfordrer alle til å bruke denne. Eksempler og veiledninger i norsk standard:
NB! Kildekompasset bygger på APA-manualen, så husk å sjekke at datoen i Kildekompasset er nyere enn datoen i APA-manualen.
Selvplagiering
= gjenbruke deler av egen tekst fra en tidligere levering, uten å henvise til seg selv og den tidligere teksten.
Hvis du gjenbruker deler av egen tekst fra en tidligere innlevering, må du:
- Enten omskrive godt og forandre tekstens struktur samt oppgi deg selv som forfatter/referanse.
- Eller du endrer ingenting på teksten og behandler det som direkte sitat og oppgir deg selv som forfatter/kilde.
Eksempel:
Student Åse Berg bruker tekst fra sin bacheloroppgave i masteroppgaven. For å unngå selvplagiering, må hun oppgi bacheloroppgaven som referanse, både i teksten og i litteraturlisten.
- I teksten:
«En muskel kan bare forkorte seg hvis kraften er større enn motstanden, og det finnes i hovedsak tre typer muskelarbeid; konsentrisk, eksentrisk og isometrisk. I en konsentrisk kontraksjon forkortes muskelen mens i en eksentrisk kontraksjon forlenges den» (Berg, 2016, s. 23). - I referanselisten:
Berg, Å. (2016). Størrelsen på barns muskler [Upublisert dokument]. Norges idrettshøgskole.
Sekundærlitteratur
= kilden du leser, refererer til et innhold som først var presentert i en annen kilde.
Husk at sekundærlitteratur skal brukes med forsiktighet, for eksempel når det originale verket ikke er mulig å oppdrive eller på annen måte utilgjengelig eller på et språk du ikke forstår.
APA-standarden i Word
Du må velge APA 7 - og ALLTID sjekke at referansen stemmer med Kildekompasset (eller i APA-manualen). Legger du ikke inn riktige komponenter (bok, kapittel, nettside etc.) i APA i Word, blir det feil.
Tabeller, figurer og bilder
For å bruke en hel tabell, en figur eller et bilde fra en annen kilde, må du som regel innhente tillatelse fra opphaver eller rettighetshaver. Opphaver skal uansett navngis, og kilden refereres til.
Forlag overtar ofte rettighetene for publiserte artikler og bøker, og i slike tilfeller må man gjennom en formell prosess med forlaget for å innhente tillatelse. Noen ganger må man betale for å gjenbruke tabeller, figurer eller bilder.
Man kan gjenbruke deler av en tabell uten å måtte innhente tillatelse, jf. åvl. § 29, men opphaver må navngis og kilden må angis.
Hvis opphaver har vært død i 70 år eller mer, kan tabell, figur eller bilde brukes uten tillatelse, men du må likevel oppgi navnet på opphaver.
Sjekk i Åndsverkloven om du er tvil.
NB! Skal oppgaven din kun leses av faglærer/sensor og ikke være tilgjengelig i biblioteket eller på internett, trenger du ikke innhente tillatelse til bruk av tabeller, figurer og bilder.
Bilder til fri bruk
Mange bilder er beskyttet av opphavsrett, slik at du må søke om tillatelse for å bruke dem. Men du kan enkelt finne bilder som kan brukes fritt i oppgaver, f.eks. hos Flickr.
Du kan også søke opp bilder til fritt bruk i Google ved å legge til "creative commons" i søket (valg under "Tools"). Husk da å se etter lisensinformasjon (må du f.eks. kreditere fotograf/den som eier bildet?). I eksempelet ved siden av, er lenken til lisensen godt synlig (rød firkant). Bildet er hentet fra https://www.rawpixel.com.