Kurs for kroppsøvingslærere
Doktorgradsprosjektet har utviklet og gjennomført et etterutdanningskurs for kroppsøvingslærere i videregående skole med fokus på hvordan man kan håndtere mangfold og forskjeller hos elever gjennom kroppsøving og fysisk aktivitet.
18 kroppsøvingslærere fra fem videregående skoler gjennomførte kurset. I tillegg til å bevisstgjøre lærerne på elevers usikkerhet og forsvarsstrategier rundt ulike aktiviteter, ble det introduserte en aktivitetsbank. Lærerne fikk forslag til organisering og aktiviteter med intensjon om å skape trygghet og forutsigbarhet. Målet var å inkludere alle elever og fremme samarbeid og respekt for hverandres styrker og svakheter.
Positive resultater av inkluderende aktiviteter
Resultatene viser at elevene hadde ulikt utbytte av kroppsøvingstimene utfra hvor mye lærerne tok i bruk aktiviteter og metodikk tilegnet på kurset. Elevene til lærerne som brukte læringsaktivitetene aktivt, trivdes bedre både i kroppsøvingsfaget og på skolen generelt, og fikk en større tro på seg selv i møte med kroppsøvingsfaget.
Elevene ble i tillegg mer åpne overfor medelever og nye aktiviteter, og mindre opptatt av å sammenligne seg med andre. Elevene var mer bevisst på medelevers ulike forutsetninger, og de rapporterte mindre usikkerhet i møte med kroppsøvingsfaget.
Hos elever til lærere som gjennomførte mindre av kursinnholdet, var det små endringer i forhold til trivsel, trygghet og inkludering.
Mangfold i skolen – utfordringer og muligheter
Skolen er trolig den samfunnsarenaen der mangfoldet i samfunnet kommer sterkest til uttrykk. Det innebærer store utfordringer og muligheter for både elever og lærere.
Kunnskapsløftet poengterer viktigheten av at fellesskolen skal bygge på og ivareta mangfoldet i elevenes bakgrunn og forutsetninger, Uavhengig av kjønn, alder, sosial, geografisk, kulturell eller språklig bakgrunn skal alle elever ha like gode muligheter til å utvikle seg gjennom arbeidet med fagene i et inkluderende læringsmiljø.
Denne studien viser at kroppsøvingslærere ser på ivaretakelse av mangfold som en av sine største utfordringer, og etterlyser blant annet mer kursing på området.
Møte forskjellighet via kroppsøving
Kroppsøvingsfaget tilbyr gode muligheter til å legge merke til forskjellige kroppslige forutsetninger, og ulike normer, verdier og forskjellighet. I kroppsøving møter elevene annerledeshet blant annet i ulik oppførsel og væremåte, ukjente regler og bevegelsesformer, ulik kroppskultur og ukjente eller uvanlige idretter/aktiviteter.
I kroppsøvingstimene opptrer eleven som seg selv, mer enn i andre skolefag. Elevene kan ikke late som om de deltar, og de fleste handlinger er direkte og umiddelbart synlige for andre. En viktig faktor for å ivareta mangfold, er aktivitetenes mulighet til kroppslig samarbeid basert på kontakt, fortrolighet og gjensidig tillit. Ferdigheter kan trenes på og læres i trygge og lekpregede sammenhenger.
Se hver enkelt elev
Læreren må være bevisst det mangfoldet en møter i enhver elevgruppe. Det viktigste er å se hver enkelt elev, og å skape gode betingelser og tydelige rammer for læring.
For å skape et inkluderende og trygt læringsmiljø, er det viktig at alle elevene opplever anerkjennelse og tilhørighet. Derfor kan det være nyttig å bruke noen kroppsøvingsøkter i starten av året til å vektlegge leker og samarbeidsaktiviteter der elevene blir bevisst på ulike forutsetninger og styrker hos medelever. På denne måten kan elevene bli trygge på hverandre.
Lærerne har en nøkkelrolle
Det bør også legges opp til aktiviteter der flere jobber sammen, for eksempel; på stafetter, der mange baller er i spill samtidig, eller gruppeoppgaver der hver enkelt ikke eksponeres så tydelig. I alle klasser er det elever som er svært usikre i møte med bevegelse og aktivitet. Aktivitetene må derfor tilrettelegges slik at alle elever ønsker å være med på sitt nivå.
Det må skapes en bevissthet og forståelse for at alle har ulike ferdigheter og forutsetninger, og at alle skal få mulighet til å delta og utvikle seg med utgangspunkt i eget ferdighetsnivå. Her spiller lærernes kompetanse, holdninger og evne til gjennomføring en nøkkelrolle.
Inkludering og vurdering utfordrende
Kroppsøving har blitt viet oppmerksomhet i media den siste tiden og viser at det er store utfordringer når det gjelder innhold og vurdering i faget.
Lærerne selv peker på to hovedutfordringer; (1) Å få inkludert alle elevene i faget, og (2) å gjennomføre en rettferdig og god vurdering av hver enkelt elev. På det første området har studien bidratt i så måte, og kursinnholdet oppleves relevant og positivt for kroppsøvingslærere i prosjektet.
Lærerne trenger tid til kompetanseheving
Lærerne rapporterte at kurset ga dem økt bevissthet rundt kroppsøvingsfaget og anledning til å diskutere fag med kollegaer som ofte ikke prioriteres i en hektisk skolehverdag. Det ble uttrykt ønske om at kursinnholdet også skulle inkludere flere fag i skolen og bli et satsningsområde.
Obligatorisk del av lærerutdanning
Elevenes forbedring synes uavhengig av skolens beliggenhet eller elevenes bakgrunn. Det vil i praksis si at skoler i ulike regioner av landet kan ha like stort utbytte av å gjennomføre kurset, uavhengig av om mangfoldet består i forskjeller som etnisitet, kjønn, sosial bakgrunn eller fysiske forutsetninger.
Studien viser at lærerkurset har et potensiale til å bedre lærerens og elevenes skolehverdag, og bør på sikt kunne inkluderes som en obligatorisk del av lærerutdanningen.
Dette er kursopplegget
Kurset besto av tre økter med praksis og teori. I kurset ble det diskutert og gjennomført læringsaktiviteter med fokus på samarbeid, forskjellighet, inkludering og tilhørighet. De "nye" kursaktivitetene skulle ikke gjennomføres på bekostning av annen læring i faget, men kurset vektla hvordan et bevisst fokus på disse fire aspektene kan knyttes til aktiviteter i ordinær undervisning.
Første kursøkt på Norges idrettshøgskole prøvde lærerne ut samarbeidsleker og nye varianter av tradisjonelle aktiviteter. Hovedmålet med økta var hvordan man kan skape et trygt læringsmiljø med vekt på anerkjennelse og tilhørighet. Mattestafetter i ulike varianter, stum ti-trekks lek, blind slange, bokstav-fight og evighetsstikkball var eksempler på aktiviteter som ble gjennomført.
Andre og tredje kursøkt ble gjennomført ute i skolene, med hovedvekt på innebandy og basketball og hvordan små endringer på opplegg og spill kan gi helt nye opplevelser og problemstillinger for elevene.
Grunnprinsipper for aktivitetene er at alle skal ha mulighet til å delta, og at aktivitetene krever en bevisst diskusjon med elevene i etterkant. Fokuset er på helhetlig utvikling og læring, og å bevisstgjøre elevene på "hvorfor gjør vi det vi gjør?". På denne måten blir ikke aktivitetene bare engangsopplevelser, men bevisste erfaringer som skal styrke læringsutbyttet til hver enkelt.
I studien deltok lærere og elever fra sju videregående skoler i Oslo og Akershus. Ved fem av skolene ble det gjennomført kurs med lærerne, mens de to andre fungerte som kontrollskoler, der det ikke ble gjennomført kurs.
Elevene til lærerne ble målt ved hjelp av spørreskjema før lærerkurset startet, og tre måneder etter at lærerkurset var over. Til sammen besto elevgruppen av 570 elever (350 tilhørte skoler som gjennomførte kurs, 220 var tilknyttet kontrollskolene).
I forbindelse med kurset ble et tysk lærerkompendium oversatt til norsk og tilpasset norsk læreplan, og i tillegg ble et aktivitetshefte utviklet av stipendiat Per Midthaugen.
Prosjektbeskrivelse av EU prosjekt: Enhance of Intercultural Competence.
Relatert prosjekt om interkulturell læring av Marc Esser-Noethlichs:
Sensitivity towards strangeness.