English version of this page

Styrketrening for prostatakreftpasienter under hormonbehandling

Stipendiat Tormod Skogstad Nilsen har med sin forskningsgruppe studert effekten av styrketrening for prostatakreftpasienter under hormonbehandling.

Av Yvonne Haugen
Publisert 3. sep. 2015 13:00 - Sist endret 20. nov. 2023 18:48
Bilde av Tormod Skogstad Nilsen

Tormod Skogstad Nilsen i forskningslaboratoriet ved NIH. \Foto: Yvonne Haugen

Behandlingen, som også kalles androgen deprivasjonsterapi (ADT), hemmer testosteronproduksjonen hos pasientene. Den nye studien viser at styrketrening kan motvirke tap av muskelmasse, som ellers er en vanlig bivirkning av behandlingen.

— Enkelt fortalt viser resultatene at styrketrening virker, men for flere pasienter tar det lengre tid enn normalt å oppnå økning i muskelmasse, sier Nilsen. De fleste pasientene som trente fikk en økning i muskelmassen, men det var større variasjon enn det vi normalt ser hos friske menn i samme aldersgruppe, legger han til.

Effektiv behandling, men ikke uten bivirkninger

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn og mange  prostatakreftpasienter blir behandlet med stråleterapi i kombinasjon med hormonbehandling. Denne kombinasjonsbehandlingen har i mange tilfeller vist seg å være effektiv mot kreftsykdommen. Ettersom testosteron er involvert i flere prosesser i kroppen opplever imidlertid mange pasienter bivirkninger når testosteronproduksjonen hemmes. Testosteron er blant annet viktig for vedlikehold av muskulaturen, og tap av muskelmasse og muskelfunksjon er derfor vanlige plager. Andre kjente bivirkninger kan være tap av beinmasse, økt fettmasse, kreftrelatert tretthet også kalt fatigue, samt redusert livskvalitet.

Tidligere studier har vist at styrketrening kan motvirke flere av disse bivirkningene, men det er fortsatt få randomiserte kontrollerte (tilfeldig fordeling på test- og kontrollgruppe) studier på feltet. Vår studie gir derfor et viktig bidrag til litteraturen, sier Nilsen. Videre er dette den første studien som har undersøkt effekten av styrketrening på muskelcellulært nivå, for å se hvordan muskelcellene påvirkes av styrketrening under behandling.

Primært ønsket Nilsen å undersøke effekten av 16 uker med styrketrening på fettfri masse hos prostatakreftpasienter som ble behandlet med hormonbehandling. Endring i fettfri masse er et vanlig estimat på endring i muskelmasse. Sekundære mål i studien var å undersøke effekt av styrketrening på  fettmasse og beinmineraltetthet, muskelstyrke og prestasjon i funksjonelle tester, samt endring i ulike variabler i muskelcellene.

Gjennomføring

Femtiåtte menn med prostatakreft deltok i studien, som var et samarbeid mellom Norges idrettshøgskole og Oslo universitetssykehus (OUS) ved Nasjonalt kompetansesenter for seneffekter etter kreftbehandling. Pasientene ble rekruttert fra to enheter ved OUS, og alle gikk på hormonbehandling under hele intervensjonsperioden. For å kunne delta i studien måtte pasientene være yngre enn 75 år og fri for tilstander som kunne gjøre det vanskelig å gjennomføre treningsprogrammet uten for store tilpasninger. Pasientene som ble inkludert i studien ble randomisert ved loddtrekning, enten til en styrketreningsgruppe (28 pasienter) eller til en kontrollgruppe (30 pasienter).

Styrketreningsprogrammet bestod av fem beinøvelser og fire øvelser for overkroppen. Pasientene ble fulgt opp av trenere og trente tre ganger i uken med systematisk treningsprogresjon og gradvis økende treningsvolum. Måling av fettfri masse og fettmasse samt fysiske tester ble gjennomført på samme måte før og etter perioden.

Resultater

— Det er kjent at styrketrening kan motvirke mange av bivirkningene fra ADT, sier Nilsen. Sammenlignet med tidligere studier økte vi treningsvolumet i vår studie. I utgangspunktet trodde vi at økningen i treningsvolum ville gi større effekter enn det som er rapportert tidligere, sier han.

Studien viste en signifikant økning i muskelmasse i beina og i armene hos treningsgruppen, men til tross for økningen i treningsvolumet viste studien ingen effekt utover det som er observert i tidligere studier. Videre viste resultatene at økningen i muskelmassen i truncus (overkroppen uten armer) uteble hos prostatakreftpasientene i denne studien.

— Dette var et overraskende funn og skiller seg fra det vi normalt ser hos friske eldre ved styrketrening, sier Nilsen. Det er kjent at skulder- og brystmuskulatur er mer sensitiv for testosteron enn andre muskelgrupper, og det kan tenkes at dette spiller inn når prostatakreftpasienter trener styrke mens de er under hormonbehandling.

Det er også verdt å merke seg at økningen i fettfri masse blant pasientene i prosjektet var omtrent en tredjedel av økningen som ble observert i en lignende styrketreningsstudie hos friske eldre. Studien ble gjennomført av Paul André Solberg ved Norges idrettshøgskole i 2013 og det er sammenliknet med denne studien ser vi at responsen på styrketrening tar lengre tid hos prostatakreftpasienter på hormonbehandling enn hos friske.

På individnivå var det stor spredning i resultatene: Enkelte pasienter responderte veldig bra på treningen og økte mer enn tre kg i muskelmasse. Flere hadde normal effekt og økte i underkant av to kg. Det var imidlertid omkring 10 % som mistet mer enn én kg muskelmasse, til tross for hard styrketrening i 16 uker. Vi kan ikke forklare hva som er årsaken til den store spredningen, men det kan tenkes at noen pasienter blir mer påvirket av behandlingen enn andre.

Videre fant vi ingen effekt av styrketreningen på fettmasse eller på beinmineraltetthet, men pasientene i styrketreningsgruppen hadde større fremgang enn pasientene i kontrollgruppen på alle styrketester og funksjonelle tester. På muskelcellulært nivå så vi at noen av effektene vi normalt ser ved styrketrening uteble hos pasientene. Det var i de utholdende muskelfibrene (type I) vi observerte størst avvik fra normalen, sier Nilsen. Dette antyder at muskeltapet man ser ved hormonbehandling skiller seg fra muskeltapet man ser ved normal aldring hvor de raske muskelfibrene (type II) blir mest påvirket.

Viktig for både pasienter, trenere og behandlere

Nilsen legger vekt på at studien gir viktig informasjon både for pasienter og for personer som jobber med rehabilitering under og etter denne typen kreftbehandling. Det må tas høyde for at tilpasning til styrketrening kan ta lengre tid når pasientene blir behandlet med hormonbehandling, og det er viktig å sikre individualisert tilpasset trening. Et annet poeng er at mer trening i form av et større treningsvolum ikke nødvendigvis gir større treningseffekt.

Nilsen oppfordrer prostatapasienter til å trene styrke, men påpeker viktigheten av god oppfølging av kyndig personell på treningene. Han anbefaler å gjennomføre styrketrening 2-3 ganger i uka med øvelser som styrker store muskelgrupper i kroppen. I og med at vi ikke så effekt av styrketrening på fettmassen i denne studien kan det tenkes at treningen bør kombineres med utholdenhetstrening.

—Trening er viktig av flere årsaker, sier han. I første omgang for å motvirke tap av muskelmasse, men også for å forebygge økt risiko for livsstilssykdommer.