Stipendiat Gro Jordalen har undersøkt sammenhengen mellom ulike typer motivasjon og evner for selvregulering hos utøvere i tiden fra de starter med idrett til de når elitenivå. Hun har intervjuet både medaljører fra VM og OL, samt utøvere i alderen 16 til 20 år som konkurrerer på et høyt nivå innen norsk vinteridrett. Og hun spør: Er det motivasjon eller selvregulering som utvikler norske toppidrettsutøver, og hvordan er samspillet mellom motivasjon og evne for selvregulering hos disse utøverne?
— For å få svar på dette har jeg undersøkt hvordan ulike typer motivasjon, for eksempel indre og ytre motivasjon, samt evner for selvregulering og selvkontroll, påvirker utviklingen til idrettsutøverne i treningshverdagen. Et eksempel på slik selvkontroll er evnen til å motstå fristelser. Når du kommer hjem fra skolen etter en slitsom dag, legger du deg da på sofaen eller tar du den treningsturen du hadde planlagt, for å bli en enda bedre utøver? Det er her selvkontrollen slår inn, sier Jordalen.
Disiplin versus motivasjon
I studien deltok utøvere i alderen 16 til 20 år som konkurrerte på et høyt nivå. I perioden for datainnsamling deltok utøverne i viktige nasjonale og internasjonale konkurranser. Resultatet viser at motivasjon påvirket selvkontroll mest over lengre tid (10 uker), mens selvkontroll påvirket motivasjon mest over kortere tid (5 uker).
— Dette er ny kunnskap siden vi tidligere har trodd at selvkontroll kun er et slags verktøy for motivasjonen. Denne studien viser at sterk selvkontroll også påvirker motivasjonen til utøverne, sier Jordalen.
Økt fare for utbrenthet
Jordalen ønsket også å se på hvordan ulike typer motivasjon og evner for selvkontroll påvirket utbrenthet hos utøverne. Studien viser at utøvere som har en selvbestemt og indre motivasjon har mindre sjanse for å bli utbrent enn de som drives av en ytre motivasjon.
— Studien viser at selvkontroll oppleves som mer slitsomt hvis motivasjonen kun er styrt av ytre faktorer, som f.eks. belønning i form av premiepenger. Dermed øker også faren for utmattelse og utbrenthet. Har utøverne derimot en selvbestemt motivasjon (indre) blir det mye lettere å motstå fristelser i treningshverdagen og dermed ha en sterk selvkontroll på treningen, sier Jordalen.
Ikke stol blindt på treneren
I studien blir også fem medaljører fra VM og OL i alderen 23 til 34 år intervjuet. De reflekterer over sin egen karriere med utgangspunkt i betydningen av motivasjon og selvregulering.
Analysen av deltakernes refleksjoner viser at det startet med en indre motivasjon hvor idrettsglede var drivkraften. Men etterhvert som konkurranseaspektet ble sterkere, gikk motivasjonen over til å bli mer ytre kontrollert. Og da slo også evnen for selvregulering inn: Hva må jeg gjøre for å bli bedre enn de andre?
— I denne prosessen er det lett å stole blindt på trenere og deres planer, og tro at de vet hva som er best for deg. I ettertid svarer utøverne at de skulle ønske at de hadde turt å stole mer på egen innsikt. Hadde utøvernes selvregulering vært sterkere utviklet på dette tidspunktet, kunne de selv tilpasset treningen bedre og den kunne dermed vært mer effektiv, sier Jordalen.
Trenger litt av alt
Studien viser at norske vinteridrettsutøvere er drevet av ulike typer motivasjon og evner for selvregulering. Både indre og ytre motivasjon er viktig for å kunne hevde seg i toppidretten, samt en sterk selvkontroll.
— De som blir nr. 1 i sin idrett kan alle vise til en ekstrem "drive" og en unik evne for selvkontroll. I tillegg har de utviklet en form for selvrefleksjon som gjør dem i stand til å identifisere hvordan de skal tilrettelegge hverdagen som idrettsutøver og hvilken type trening som fungerer akkurat for dem, avslutter Jordalen.