.jpg)
- Dersom en søker i forskningsdatabaser på fotball, kommer det tusenvis av treff, mens på håndball kommer det bare rundt 300. Og mesteparten av forskningen som er gjort i håndball er på mannlige spillere, sier doktorgradsstipendiat ved Norges idrettshøgskole, Live Steinnes Luteberget.
Det ønsket den tidligere håndballspilleren på elitenivå å gjøre noe med. I doktorgraden sin har hun undersøkt fysiske arbeidskrav hos kvinnelig håndballspillere på høyt nivå.
- Det som er gjort tidligere av forskning er å måle hvor langt og fort en løper, ved bruk av videoanalyse. Det som er spennende i dette prosjektet er at vi har testet ut bevegelssensorer som gjør det mulig å måle intensiteten på banen og antall høyintensitetsaksjoner, sier Luteberget.
Denne teknologien er brukt i andre lagidretter tidligere, men dette er det første forskningsprosjektet som har benyttet seg av bevegelssensorer i håndball.
Har vært med kvinnelandslaget
Er det forskjell på hva kvinnelige håndballspillere gjør på kamp, og hva de gjør på trening? Og er det forskjell på de fysiske kravene i de ulike spilleposisjonene?
Dette er to av hovedspørsmålene som har opptatt Luteberget mens hun har jobbet med doktorgraden. Det har også vært av stor interesse for Håndballforbundet å finne svar på dette, og de har støttet og deltatt i prosjektet.
Hun har vært med kvinnelandslaget én sesong, både i Norge og internasjonalt, samt studert ett elitelag og ett førstedivisjonslag i Norge. Til sammen var 75 spillere med i studien.
Ved hjelp av bevegelsessensorer som har blitt festet mellom skulderbladene til spillerne, har Luteberget kunnet måle intensiteten til spillerne både på kamp og på trening. I tillegg til å se på intensiteten generelt, har hun målt antall høyintensitetsaksjoner.
Ny teknologi gir store muligheter til å forske på håndballspillere på en måte som ikke er gjort tidligere. Men teknologien er fortsatt kostnadskrevende, og er i liten grad blitt brukt til å forske på kvinnehåndball.
Bakspillere har flest høyintensitetsaksjoner
I den første studien har Luteberget sett på høyintensitetsaksjoner i forskjellige spilleposisjoner. Et av hovedfunnene er at forskjellene i intensitet mellom spilleposisjonene på håndballbanen ikke er så store, men at forskjellene i antall høyintensive aksjoner (f.eks. akselerasjoner eller retningsforandringer) er større.
- Vi har funnet at det er bakspillerne som har flest høyintensive aksjoner i løpet av en kamp. Dette funnet er nytt, og det er nok bruken av ny mer avansert teknologi som har gjort at vi nå kan undersøke dette, sier Luteberget.
Slik informasjon om kampkrav kan hjelpe trener og utøvere til å tilpasse og optimalisere treningen til spillerposisjonen. Inntrykket hennes er at det er lite individtilpasset trening for spillerne i dag. Når en vet mer om kampkrav i de ulike spilleposisjonene, kan det brukes aktivt til å tilrettelegge treningen mer spesifikt.
Må trene på høyintensitetsaksjoner
I den andre hoveddelen av prosjektet er forskjellen på den generelle intensiteten og høyintensitets aksjoner på trening og under kamp sammenlignet. Det ble undersøkt to ulike spillbaserte øvelser på trening.
Her fant de at under trening så er den generelle intensiteten noe høyere enn på kamp. Men når det kommer til høyintensitetsaksjoner, så er det færre av dem på trening enn på kamp.
- Det er viktig å være klar over dette når designer øvelser og treningsprogram at dersom en vil trene på de høyintensive aksjonene så må øvelser muligens tilrettelegges for dette.
Selv om tempoet generelt var høyere på trening, så var det mangel på tempskifter, noe som er viktig i håndball. Luteberget anbefaler å sørge for at det legges inn tilstrekkelig temposkifte også på trening.
Høy intensitet i det du kommer på banen
I fotball er det vanlig å måle intensivitetsnivået på spillerne i løpet av kampen. Her har analysene kommet fram til at spillerne har høyest intensitet i begynnelsen, mens den avtar i løpet av kampen.
Hva skjer i håndball? Analysene vil bli noe forskjellig, fordi mens det er få spillerbytter i fotball, så kan en bytte spillere så mange ganger man ønsker under en håndballkamp.
- Vi fant det samme som i fotball, intensiteten er høy den første tiden spilleren er på banen og så blir den lavere. Det hadde ikke noe å si hvilket tidspunkt i løpet av kampen spillerne kom på banen. Dersom det spillere kommer inn helt på slutten av en kamp kan intensiviteten være like høy som i begynnelsen av kampen.
Luteberget mener nytteverdien av dette funnet er at viser at om en vil at intensiviteten skal øke under kamp, kan det lønne seg å sette inn nye spillere.
Tester ut satellittutstyr
En av grunnene til at det har vært gjort lite forskning på håndball, og at det er en innendørsidrett som gjør at GPS ikke kan benyttes slik som i fotball.
Et annet mål for doktorgraden til Luteberget har vært å teste ut et lokalt posisjoneringssystem hvor de har hengt opp satellitter rundt håndballbanen. Ved hjelp av systemet kan en måle posisjon og regne ut distanse og fart, og det kan brukes slik som GPS gjøres utendørs.
- Vi fant at satellittsystemet fungerer like godt eller enda bedre enn GPS. Vi har ikke brukt det i dette prosjektet, men anbefaler det til videre bruk i forskning på håndball, avslutter Luteberget.
Les avhandlingen: Physical demands in elite female team handball : Analyses of high intensity events in match and training data via inertial measurement units