- Ungdom er for lite fysisk aktive og mange oppfyller ikke anbefalingene om å være aktive en time hver dag. En studie fra Sogn og Fjordane gjennomført for drøyt 10 år siden viste at mer fysisk aktivitet i skolen kunne bedre kondisjonen til elevene med 10 prosent, sier Katrine Nyvoll Aadland, stipendiat ved Høgskulen på Vestlandet og Norges idrettshøgskole.
For å finne ut mer om effekten av fysisk aktivitet på skolen startet intervensjonsprosjektet ASK (Active Smarter Kids) høsten 2014 blant femteklassinger på 57 skoler i Sogn og Fjordane.
ASK har undersøkt om økt fysisk aktivitet i samspill med de tradisjonelle fagene påvirker skoleprestasjon, trivsel og helse.
Fremgang i regning
- Ettersom få tidligere prosjekter har sett på om fysisk aktivitet kan bedre skoleprestasjoner, ønsket vi å undersøke dette i ASK-prosjektet, sier Aadland. I doktorgraden sin har hun spesielt sett på hvilken effekt fysisk aktivitet har på eksekutive funksjoner; det vil si evne til problemløsning, planlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd, tanker og følelser.
Prosjektet pågikk i sju måneder på 28 skoler hvor resultatet ble sammenlignet med 29 kontrollskoler. Forskerne kunne ikke dokumentere at fysisk aktivitet hadde en effekt for hele elevgruppen, verken på skoleprestasjon, trivsel eller helse. Men noen elever hadde en fremgang i regning.
Skoleprestasjonen ble testet ved at elevene hadde nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk like før og etter intervensjonen.
165 minutt med fysisk aktivitet
ASK består av tre komponenter med fysisk aktivitet på totalt 165 minutt i uken. Dette kommer i tillegg til kroppsøving og annen fysisk aktivitet, og utgjør totalt en time daglig fysisk aktivitet:
Fysisk aktiv læring (30 min x 3 hver uke) ute i skolegården i norsk, engelsk og matematikk
Fysisk aktive pauser 5 minutter hver dag
Fysisk aktiv hjemmelekse 10 minutter daglig
Eksempel på en øvelse i matte var at elevene spredde brikker med tall mellom 1 og 50 i skolegården. Så kastet de en terning, og det gjaldt det å løpe bort til brikken med samme tall. Terningen ble kastet på nytt, det gamle tallet summert med det nye. Målet var å komme først til 50. Hjemmelekse kunne bestå i å kaste ball i vegg mens en øver på gangetabellen, mens en fem minutters pause kunne være at elevene danset til en musikkvideo.
- Vi innrømmer at vi synes resultatet er noe skuffende, vi hadde håpet på en positiv effekt for hele elevgruppen, ikke bare for noen. Men samtidig så er funnet i tråd med tidligere internasjonal forskning som har vist at fysisk aktivitet har små effekter både på skoleprestasjon og eksekutiv funksjon.
Kontrollskolene hadde for mye fysisk aktivitet
En av grunnen til at resultat ble som det ble, tror Aadland har med omfanget av prosjektet å gjøre. Det er utfordrende å ha kontroll på hva 57 skoler gjør, og fra andre lignende store studier vet en at det kan være vanskelig å finne slike effekter som ASK undersøkte.
Et premiss for å forske på dette var at intervensjonsskolene skulle være mer aktive enn kontrollskolene.
- Det viser seg at barna på kontrollskolene var mer aktive enn de skulle ha vært, ergo hadde gruppene noenlunde samme aktivitetsnivå. Det er imidlertid vanskelig å fastslå nøyaktig hva som ble gjort på de ulike skolene. Fysisk aktivitet kan være mye forskjellig og gjennomføres i mange ulike sammenhenger og derfor vanskelig å undersøke på en god måte.
Bedre motorikk med fysisk aktivitet
Eksekutive funksjoner er viktige for skoleprestasjon og for å mestre livet. Dersom Aadland kun tar med de skolene som fulgte protokollen for studien, det vil si de som gjorde det de skulle, finner hun likevel en effekt på eksekutive funksjoner og motorikk. Motorikken ble testet ved blant balløvelser, og den eksekutive funksjonen gjennom fire ulike øvelser, hvorav en var en hukommelsestest hvor en fikk opplest tall og skulle gjenta de i baklengs rekkefølge.
- Dette kan tyde på at det er gunstig effekt av fysisk aktivitet både på motorisk utvikling og kognitive ferdigheter, som ble utvasket når en ser på hele utvalget der mange skoler ikke gjorde det de skulle. Dette er et lovende funn som bør følges opp med ny forsking, sier Aadland.
Bedre resultater i matte for de med lavest skår
Den tredjedelen som hadde dårligst skår i matte på de nasjonale prøvene før intervensjonen høsten 2014 hadde en forbedring ved de nasjonale prøvene våren 2015.
- Elevene ble ikke i bedre fysisk form. Dermed kan det se ut som om en alternativ måte å lære på, som innebærer bevegelse, har en positiv effekt på disse elevene, noe som er et viktig funn.
Aadland peker også på at selv om resultatene ikke viser en forbedring i hele elevgruppen, er det også et funn i seg selv at de ikke viser en forverring.
- Det tyder på at en ikke trenger å være inne i klasserommet og holde på med den vanlige klasseromsundervisninga, men at det er mulighet for å gjøre ting annerledes, og fortsatt lære på skolen.
Fakta Active Smarter Kids (ASK)
ASK er et utviklings- og forskningsprosjekt som undersøkte om økt fysisk aktivitet i samspill med de tradisjonelle fagene påvirker skoleprestasjon, trivsel og helse. Undersøkelsen omfatter 57 skoler med 1129 elever i femte trinn og ble utført skoleåret 2014-2015. 28 av skolene var intervensjonsskoler, mens 29 var kontrollskoler.
ASK ble ledet av Høgskulen på Vestlandet, tidligere Høgskulen i Sogn og Fjordane. Prosjektet er et samarbeid mellom Høgskulen på Vestlandet og de fire skoleregionene og kommunene i Sogn og Fjordane.
Prosjektet er finansiert av Norsk forskingsråd, Gjensidige-stiftelsen, Høgskulen på Vestlandet, og Norges idrettshøgskole.