Det er én av konklusjonene i den siste såkalte UngKan-undersøkelsen fra Norges idrettshøgskole (NIH). Til sammen har over 9.000 barn og unge blitt målt og testet i tre tilsvarende undersøkelser i 2005, 2011 og 2018.
I undersøkelsen har barn over hele landet blitt målt og testet: Alle deltakerne har gått en hel uke med aktivitetsmåler. I tillegg har de blitt målt på muskelstyrke og utholdenhet. Studenter fra NIH har gjennomført testene, mange i forbindelse med sin egen utdanning.
Rører seg mindre
- Det er bekymringsfullt at unge blir mindre aktive med alderen. Vi så det samme både i 2005 og 2011, sier Jostein Steene-Johannessen, prosjektleder for UngKan3 og førsteamanuensis i idrettsmedisinske fag ved NIH.
Det er et uttalt mål fra både Helsedirektoratet (Hdir) og Verdens helseorganisasjon (WHO) at unge må bli mer aktive.
- Det har ikke skjedd. De unge beveger seg ikke mer nå enn de gjorde før. Faktisk ser det ut til at 9-åringer er mindre aktive i dag enn det de var for 7 og 13 år siden. Innsatsen så langt har ikke lyktes.
Vil bedre helsa
- Unger bør være fysisk aktive. Det er viktig for normal utvikling, vekst og helse - også når de blir eldre, sier Ulf Ekelund. Han er professor ved Norges idrettshøgskole (NIH) og er forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI), som NIH har utført undersøkelsen i samarbeid med.
Personer som er inaktive som unge kan ha større risiko for å pådra seg livsstilssykdommer som hjerte-karsykdommer, kreft og diabetes når de blir eldre.
Det er også bakgrunnen for målene myndighetene har satt: Helsedirektoratet sier unge bør være i «moderat til hard» fysisk aktivitet minst én time om dagen. UngKan-tallene viser at omtrent halvparten av 15-åringene er mindre aktive enn det.
Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at andelen som ikke klarer 1-timesmålet skal reduseres med 10 prosent innen 2025.
UNGKAN3 VISER
- UngKan3 viser at unger flest ikke har kommet nærmere WHO-anbefalingen om én times Moderat/hard aktivitet hver dag siden 2005.
- Unge blir mindre aktive med alderen. Unge gutter er mest aktive, jenter på 15 minst.
- Uansett alder er gutter mer aktive enn jenter. 6-årigene sitter likevel stille ca. halve av dagen.
- Hvis de unge øker «moderat til hard» aktivitet med 10 minutter om dagen, ville 95 prosent av de 6 år gamle guttene oppfylle WHOs aktivitetsmål. De jevnaldrende jentene må øke med 20 minutter for å oppnå det samme. 15-åringer mangler 30 minutter daglig på å nå 1-times-målet.
Unggutta best, unge damer dårligst
2018-tallene viser at de yngste guttene er mest aktive og i best fysisk form, mens 15-åringene, særlig jenter, beveger seg minst: Blant de seks år gamle gutta oppfyller 94 prosent 1-times-anbefalingen. Blant jenter på 15 år er bare 40 prosent innenfor.
Bare de 9 år gamle guttene har blitt litt mindre aktive. Ellers viser tallene at barn og unge beveger seg omtrent like mye nå som da den første UngKan-undersøkelsen ble gjort i 2005.
- Det har ikke vært noen positiv utvikling. Vi ligger ikke an til å nå WHO-målet, sier Jostein Steene-Johannessen.
Kan bedres – mange har ansvar
Men undersøkelsen forteller også at det skal lite til før barn og unge blir aktive nok. Om man for eksempel øker «moderat-til-hard»-aktiviteten hver dag med bare 10 minutter, vil mange flere 9- og 15-åringer passere én-times-målet: 9-åringene vil gå fra 72 til 87 prosent og 15-åringene fra 46 til 65 prosent.
- Mer fysisk aktivitet i skolen er ett nødvendig tiltak for å lykkes, sier Jostein Steene-Johannessen. I tillegg mener han både foreldre og idrettslag kan bidra. – For foreldre handler det om å la ungene gå eller sykle til aktiviteter. Idrettslagene kan gjøre mer for å beholde de unge, å hindre frafall. Kanskje mer allidrett eller «uorganiserte» aktiviteter kan fungere. Det må uansett skje på ungdommens premisser.
Data’n ikke så farlig
De eneste som har blitt mindre aktive de siste årene, er de ni år gamle gutta.
- Vi må følge spesielt med på. Når de allerede har blitt mindre aktive enn før, er det en risiko for at de vil dabbe av videre når de blir eldre. For å få svar trenger vi hyppigere undersøkelser, gjerne hvert tredje år, mener de to forskerne.
- Men er det ikke også positivt at dataalderen ikke har «ødelagt alt» for de unge, slik de mest skeptiske spådde?
- Det har i hvert fall ikke hatt så store konsekvenser på aktivitetsnivået. Men det betyr også at det er mye tid å ta av til fysiske aktiviteter. Men skal vi få ungdommene mer i gang, må det føles meningsfullt, det må være gøy.
FAKTA OM UNGKAN3
- Nasjonal kartleggingsundersøkelse av fysisk aktivitet, stillesittende tid og fysisk form blant barn og unge.
- 9.438 gutter og jenter på 6, 9 og 15 år fra over 100 skoler over hele Norge har deltatt i undersøkelsene i 2005, 2011 og 2018.
- Ungene gikk med en aktivitetsmåler i en hel uke. I tillegg ble de målt og testet på kroppssammensetning, muskelstyrke og utholdenhet.
UngKan: Et unikt studentprosjekt
UngKan er et helt spesielt prosjekt, også internasjonalt. At studenter har deltatt så aktivt, er også ganske unikt.
- En rekke land har gjort studier som likner UngKan, men ikke så omfattende. Prosjektet bygger på et nasjonalt, representativt utvalg, og det er gjentatt flere ganger med samme målemetode.
Det er spesielt, UngKan-prosjektleder Jostein Steene-Johannessen.
I tillegg har studien omfattet svært mange barn, attpåtil fra alle fylker i landet. Omtrent 60 av de samme skolene vært med i alle de tre undersøkelsene.
- Det er også spesielt at mange nåværende og tidligere studenter har stått for testingen. For UngKan har bruken av studenter vært svært viktig, ikke minst for å kunne drive et så stort prosjekt.