Det sier forsker Amund Riiser ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Studien er et samarbeid mellom HVL og Norges idrettshøgskole (NIH).
Medisinene står allerede på dopinglista, men enkelte av dem er tillatt å bruke opp til en viss dose.
Funnene i den nye studien, som nettopp er publisert i British Journal of Sports Medicine (BJSM), viser at når vi deler opp i lovlig og ikkelovlig dose, er effekten større ved inntak av ikkelovlige doser.
Det er usikkert om lovlige doser bedrer prestasjonsevnen.
Resultater fra 34 studier
Studien er en såkalt metaanalyse; det vil si at resultater fra flere tidligere empiriske/erfarings-studier er slått sammen. Denne metoden gir et bredere og sikrere helhetsbilde av forskningen.
- LES om studien i BJSM:
Can β2-agonists have an ergogenic effect on strength, sprint or power performance? Systematic review and meta-analysis of RCTs
Mens forskerne ved HVL har tatt seg av tallmaterialet, har NIHs forskere sett på de kliniske og andre faglige implikasjoner:
I studien har man koblet sammen resultatene fra 472 utøvere i 34 tidligere studier.
Forskerne har undersøkt effekten av astmamedisin hos friske utøvere på eksplosive prestasjoner som hurtighet, spenst og styrke.
Eksplosive prestasjoner gjelder utøvere i en rekke øvelser innen friidrett, som sprintere, hoppere og kastere og for eksempel vektløftere.
Store gevinster i eksplosive idretter
Studien viser altså at bruk av astmamedisin kan gi store gevinster eksplosive idretter; man tenker da på øvelser som varer i under ett minutt.
- LES Sprek / Aftenposten:
Forskning viser at astmamedisiner fremmer «eksplosive» prestasjoner hos friske utøvere
Eksempelvis Ventoline og Airomir, to av de vanligste astmamedisinene, kan få friske utøvere til å prestere betydelig bedre. Friske utøvere som bruker disse eller tilsvarende medisiner, forbedret prestasjonene sine med fem prosent i gjennomsnitt.
– Dette kan for eksempel bety omkring 0,5 sekunder forbedring på en 100 meter sprint, sier Amund Riiser, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet og hovedforfatter i studien. – Selv om feilmarginen i studien slår ut for fullt, vil tiden på denne sprinten potensielt forbedres med nesten 0,2 sekunder. Med de små marginene som man har i mange idretter, kan dette bety svært mye, sier Riiser.
ASTMAMEDISINER
Det finnes flere ulike typer medisiner mot astma: anfallsmedisin, forebyggende (betennelsesdempende) medisin og kombinasjoner av disse.
De vanligste anfallsmedisinene inneholder virkestoffet beta2-agonist, som ofte bare kalles beta2 eller B2. De selges under ulike merkenavn som Ventolin, Airomir, Buventol og Salamol.
Stoffet forhindrer at bronkiene trekker seg sammen og at man får problemer med hoste, slim og tung pust.
Beta2-agonist gir idrettsutøvere med astma (tilnærmet) normal lungefunksjon under fysisk trening.
MER om beta2-agonister (Store medisinske leksikon)
Forventer diskusjoner om utøvere
Etter funnene er forskerteamet veldig klar over at det kan oppstå diskusjoner rundt toppidrettsutøvere, også norske.
– Vi vet allerede at norske landslagsutøvere har astmadiagnoser basert på objektive tester og kliniske undersøkelser, i samsvar med Wada og IOCs retningslinjer, understreker Trine Stensrud. Hun er professor ved Institutt for idrettsmedisinske fag og en av medforfatterne i studien.
– I Norge fikk vi ryddet opp i bruk av astmamedisiner allerede før OL på Lillehammer i 1994, og siden da er det færre toppidrettsutøvere som bruker astmamedisiner. Hos langrennsløperne, hvor fokuset har vært kraftigst, bruker 30-35 prosent av landslagsutøverne slike medisiner i dag. Eksempelvis er det en høyere andel av svømmere som har astma.
- LES kronikk om medisinering i toppidretten:
Vi medisinerer ikke friske utøvere
Usikkerhet rundt WADA-godkjente doser
I studien ble også effekten av forbudte og tillatte doser undersøkt hver for seg. Funnene viste en klart bedret effekt ved bruk av forbudte doser.
Det var også en tendens til forbedret prestasjon ved godkjente doser, men her er usikkerheten for stor til at man kan si noe sikkert.
Tilsvarende fant man en tendens til større effekt etter flere ukers behandling.
Piller har større effekt enn inhalasjon
Både doseringen og måten medisinene ble gitt på varierer i de 34 studiene som er sammenlignet. I noen av studiene har utøverne fått bare én enkeltdose, i andre har man testet etter flere ukers bruk. I noen av studiene har utøverne fått medisin i pilleform, i andre har utøverne inhalert medisinene.
Det viser seg at medisiner inntatt i pilleform hadde større effekt enn inhalasjon.
Medisinene i pilleform inneholder langt høyere doser enn medisinene som gis som inhalasjon, og er forbudt av verdens antidopingbyrå (WADA) i sin helhet.
Både medisiner gitt i høyere doser – både som piller og inhalert – og andre typer av denne astmamedisinen enn de som er tillatt av WADA, hadde også større effekt på prestasjonsevnen enn det lovlige doser hadde.
Kun lab-tester – på friske utøvere
En viktig svakhet ved studien er at testene er gjort i laboratorier. Dermed vet man ikke 100 prosent sikkert hvor overførbare resultatene er til faktiske idrettskonkurranser. Man vet ikke hvor mange faktorer som for eksempel hastighetsendringer og andre taktiske disposisjoner kan spille inn på resultatet.
Effekten av astmamedisin er for øvrig bare målt på friske personer, altså folk uten astma. Dette betyr at det kan settes spørsmålstegn ved om grensen for hva som er godkjente doser er hensiktsmessige.
Ny og viktig kunnskap
Funnene reiser en rekke spørsmål som det ikke finnes opplagte svar på. Et forbud mot astmamedisin vil være helsemessig uforsvarlig og også uetisk fordi det vil ramme utøvere med astma som må bruke slike medisiner.
– Man kan kanskje beholde dagens regel om maks-nivå i urin, men man bør samtidig gjeninnføre kravet om en medisinsk attestering for hvorfor en utøver må bruke nettopp denne medisinen, sier Riiser.
– Uansett er det opp til WADA å avgjøre hvilke tiltak som bør gjennomføres.