– Fysisk aktivitet kan trolig være med å redusere risikoen for dødelige hjerte- eller hjerneslag. Det er for tidlig å konkludere, men mine funn gir et mye bedre grunnlag for å finne ut av det, sier Paul Jones, som forsvarer sin doktorgrad på NIH i desember.
Livsviktig info
Hva skjer egentlig i blodet ditt når du er aktiv – eller sitter for mye stille? Og hvorfor er det så viktig? Jones avhandling gir ny kunnskap om hvordan såkalte lipoproteiner fungerer i blodet, hvordan de hjelper til å transportere fett og kolesterol – og gir legen din mer å se etter.
Og dét kan etter hvert gi avgjørende informasjon om hvorvidt du er i faresonen for alvorlige sykdommer eller ikke.
- 16. desember forsvarer Paul Remy Jones doktoravhandlingen sin på Norges idrettshøgskole:“The associations of physical activity, sedentary time, and aerobic fitness with lipoprotein particle profile in children.”
- Jones er stipendiat ved Institutt for idrettsmedisinske fag på NIH.
- Avhandlingen hans bygger på «Active Smarter Kids»-studien, en omfattende studie som startet ved Høgskolen på Vestlandet og som flere ved NIH har arbeidet med.
Avhandlingen hans handler om noe ganske enkelt og noe ganske vanskelig. Dels om hvor viktig det er å være fysisk aktiv, dels om hvordan noen ørsmå kjemiske hjelpere i blodet – lipoproteiner – virker på kroppen.
Hvorfor fysisk aktivitet forebygger infarkt
Både den fysiske aktiviteten og lipoproteinene er trolig avgjørende for ett felles mål: Å unngå at blodårer går tette, noe som jo i verste fall kan være dødelig. Vi snakker om både hjerteinfarkt og hjerneslag.
– Litt grundigere forklart viser avhandlingen forholdet mellom lipoproteiner på den ene siden og fysisk aktivitet, fedme, stillesittende tid og kondisjon på den andre. Koblingen videre er ganske kompleks, men i den andre enden er én logisk følge at det er en sammenheng mellom fysisk aktivitet, mengden av ulike typer lipoproteiner og faren for livstruende sykdommer, sier Jones.
– Men her gjenstår det altså mer forskning for å konkludere.
Også dét er logisk nok fordi Paul Remy Jones har studert en stor gruppe sunne tiåringer og sammenliknet hvor aktive de er med detaljer rundt lipoproteinene i blodet deres. Altså sammenhengen mellom positive faktorer.
– Andre har studert det negative mønsteret mellom disse faktorene og risiko for sykdom. Mine funn gir et enda bedre verktøy for å forstå dette. Alt tyder altså på at fysisk aktivitet hjelper til å forebygge infarkt; nå vet vi mer om hvorfor.
Vil avsløre åreforkalkninger
Hvis vi som ikke er fagfolk skal forsøke å forstå dette, må vi først litt innom om blodet og det som foregår der.
De fleste har jo hørt om kolesterol og om hvordan folk med for mye «dårlig» kolesterol ligger dårlig an for et langt liv. Kolesterol er viktig for alt fra hormoner og cellevegger til om du får fettavleiringer i blodårene dine, såkalte åreforkalkninger.
Blodårer som går tett er selvfølgelig lite gunstig, særlig hvis det skjer i hjertet eller hodet. Slag er jo ofte dødelig.
Desto bedre når man da finner nye måter å avsløre risikoen for slikt tidligere. Dét kan man nå gjøre ved å studere lipoproteinene du har i blodet.
Lipoprotein frakter både kolesterol og fett gjennom blodbanene. Fettet fraktes mest for å lagres ulike steder, i påvente av dårligere tider. Men det kan også hope seg opp underveis, og hoper det seg opp mye, øker faren for åreforkalkninger. Og skjer det i hjertet eller hjernen, betyr det altså økt fare for slag. Og både mengden og typen av kolesterol og lipoproteiner er avgjørende for hvor stor risikoen er.
Kan snart styre unna
Om du går til legen og får sjekket kolesterolet ditt i dag, blir det gjort en ganske enkel test, mest om mengden kolesterol – og lite om lipoprotein.
Men ved hjelp av en temmelig nyutviklet analyseteknikk har NIH-stipendiaten klart å skille mellom ulike typer lipoprotein, typer man ikke har skilt fra hverandre tidligere.
Mengden av hver enkelt type er viktig: De oppfører seg helt ulikt med tanke på kolesterol og fett – de påvirker positivt og negativt – og dermed kan en slik ny test enkelt sagt avsløre hvor langt inn i faresonen du er.
– Teknikken gir oss oversikt over mange viktige faktorer. Ved å se på typer og mengde, kan vi forhåpentlig snart styre folk unna farlige sykdommer, oppsummerer Jones. – I hvert fall snart, ja. Metoden må fortsatt finslipes.
Lette og tunge, gode og onde
Paul Remy Jones vedgår at dette er kompliserte saker, med mye kjemi og flere ulike faktorer som henger sammen på komplekse måter. Slik er det ofte innenfor medisin og fysiologi.
Ta for eksempel fysisk aktivitet og det at det er godt for helsa. Det er en enkel, vedtatt sannhet, men hvordan henger det egentlig sammen?
– Det er ingen tvil om at fysisk aktivitet forebygger en masse lidelser, vondter og gir økt velvære uansett alder. Men vitenskapen har egentlig jobbet seg baklengs derfra. Nå begynner vi å vite mer om de faktiske biokjemiske sammenhengene, og det kan vi bruke til mye, sier han. – Vi har fått fylt mange hull; det var det viktigste målet med hele prosjektet.
Også her kommer lipoproteinene inn.
Typen du har mye eller lite av er som nevnt avgjørende fordi de håndterer kolesterol og fett ulikt: I blodet avgjør forekomsten av dem hvordan fett lagres, avleires eller fraktes ut og forbrennes (SE faktaboks 2). De «lette» lipoproteinene frakter fett inn, altså rundt i kroppen, mens de «tunge» frakter fettet ut igjen.
ÅREFORKALKNINGER – ATEROSKLEROSE
Sykdomsprosessen der en arterie (en hovedåre som frakter oksygenrikt blod ut i kroppen) snevres inn på grunn av en opphopning av fett, kalles aterosklerose. Når aterosklerosen blir alvorlig, kan den gi alvorlige konsekvenser:
1. Hjerteinfarkt, en åre i hjertet er delvis blokkert av en åreforkalkning (aterosklerotisk plakk) som ødelegger hjertefunksjonen mer eller mindre. Dødelig i ca 10 prosent av tilfellene.
2. Hjerneslag/hjerneinfarkt: En blodpropp i hjernen. Kan være alt fra umerkelig til å gi små lammelser, bevisstløshet eller død.
3. Nedsatt blodsirkulasjon i beina, ofte kalt røykebein (Peripheral artery disease) Dårlig blodsirkulasjon som kan gjøre det nødvendig å amputere.
– Mengden avhenger av fysisk aktivitet. Hvis man trener, vil man bygge opp mer av de gode, tunge proteinene, som altså er med å hente fett ut fra kroppen. Det er positivt, sier Jones.
Men her er det et litt teknisk, men likevel viktig problem: Ifølge Jones vet vi ikke sikkert om det er dette lipoproteinet eller treningen som er viktigst for fettforbrenningen. Altså om trening øker forbrenningen i seg selv eller om trening øker mengden tunge lipoproteiner som så i sin tur henter ut mer fett.
– Det kan nok virke veldig teoretisk, men er viktig for helsa og kanskje for fremtiden din, sier Jones. Legemiddelindustrien har for eksempel laget medikamenter som øker mengden tunge lipoproteiner og som dermed skulle øke «utover-frakten» og dermed også bedre fettbalansen. Men det reduserte ikke faren for hjertekarsykdommer.
Forklaringen kan være at naturlige lipoproteiner fungerer annerledes enn syntetiske. Eller at måten både fysisk aktivitet og lipoproteinene virker på, er veldig komplekse.
– Uansett betyr det at fysisk aktivitet er og blir viktig for balansen av lipoproteiner, fettvev og helsa.
LIPOPROTEINER
Det finnes minst fem ulike typer lipoproteiner, og man skiller mellom hvor «lette» eller tunge de er. Fagfolk skiller mellom en rekke varianter, nærmest på en skala av tetthet eller «density».
«Veldig lette» («very low density») og lette lipoproteiner tar fett fra det vi spiser og frakter til andre deler av kroppen for å omdannes til energi, bygge hormoner eller lagres som fettvev for bruk senere. (Såkalte «kylomikroner» gjør egentlig en viktig del av jobben, men i denne sammenhengen holder det å snakke om lipoproteiner.)
Tunge lipoproteiner fungerer motsatt: De henter ut fett og kolesterol fra fettvevet og frakter dem til leveren, hvor det så omformes til energi eller hormoner. Leveren er selve kraftsenteret for stoffskifte
Tunge lipoproteiner har vært regnet som «gode» molekyler nettopp fordi de tar ut fett, og har du mye av disse, betyr også at mer fett hentes ut fra rundt om i kroppen for å forbrennes.
Derfor er mengden du har av ulike typer lipoprotein helt avgjørende for lagring eller uthenting av fett.
Et steg nærmere
– Og spesielt viktig for overvektige og folk som spiser mye fet mat?
– Ja, det er riktig. Det er godt kjent både at moderat til intens fysisk aktivitet øker både energiforbruket og stoffskiftet og at overvekt i seg selv øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Så, ja, overvektige har mest å tjene på det, forklarer Paul Remy Jones.
– Dessuten har folk med relativt mye fettvev i kroppen også ha mye fett, særlig triglyserider, i blodet, og hvis de er aktive, forbrennes mer og mindre lagres.
Men det gjenstår mer forskning. Selv med mye mer informasjon om lipoproteiner, også for å kunne avsløre faren for slag. Ifølge Jones vet man ennå ikke nøyaktig nok hvilke faktorer som er aller viktigst. Man vet heller ikke hvilke hjertesykdommer man sikrest kan forutse faren for (se faktaboks 1)
ACTIVE SMARTER KIDS-STUDIEN - ASK
Målet var å undersøke om økt fysisk aktivitet sammen med de tradisjonelle fagene påvirker skoleprestasjon, trivsel og helse.
57 skoler med 1129 elever i femte trinn deltok skoleåret 2014-2015. Elevene ved halvparten av skolene ble studert, resten var kontrollskoler.
ASK ble ledet av Høgskulen på Vestlandet (tidl. Høgskulen i Sogn og Fjordane) i samarbeid med skoleregioner og kommuner i Sogn og Fjordane og ble finansiert av Norsk forskingsråd, Gjensidigestiftelsen, HVL og NIH.
Ved utgangen av 2020 har fire NIH-stipendiater tatt doktorgradene sine på grunnlag av ASK.
Garantert uten bivirkninger
Likevel mener han funnene vil bli viktige for alle, ikke bare middelaldrende og eldre som jo normalt er de som pådrar seg hjerte- og karsykdommer. Grunnlaget for forfalkninger kan begynne seg opp allerede hos små barn.
– Nå forstår vi også bedre hvorfor fysisk aktivitet faktisk er så viktig for helsa. Det ser vi allerede hos barn. Fysisk aktivitet, utholdenhet og lite kroppsfett gir en god sammensetning av lipoproteiner. Selv om overvekt har den sterkeste koblingen mot de dårlige variantene, vil aktivitet og utholdenhet slå positivt ut.
Og, legger han til: – Om det tar tid før vi kan behandle flere bort fra faren for hjerte- og karsykdommer, har vi i hvert fall fått flere, veldig gode argumenter for hvorfor fysisk aktivitet er så viktig. Men til en behandling eventuelt er klar, må hver enkelt bare holde sg aktiv, sier han og legger til:
– Man skal uansett huske at behandling med medikamenter nesten alltid har negative bivirkninger. Fysisk aktivitet har derimot en hel rekke positive bivirkninger, som bedre humør og velvære, stoffskifte og bedre funksjon i stort sett alle organer. Så fysisk aktivitet bør være første punkt på reseptlisten nesten uansett, for alle.