– Dette er gode nyheter for mange som veier mer enn de bør eller gjerne vil. Bare litt aktivitet reduserer faren for sykdom og tidlig død kraftig, slår Jakob Tarp fast. Han er forsker ved Institutt for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole (NIH).
Veier opp for vekta
For fedme og overvekt handler om mye mer enn hva som «ser bra ut». Det egentlige problemet er at overvektige har mye større risiko enn andre for å pådra seg alvorlige sykdommer som diabetes 2, hjerte- og karsykdommer og visse typer kreft – og kort sagt dø mye tidligere enn de burde.
– Ved å være fysisk aktiv kan man nesten veie helt opp for ulempene, altså nesten bli kvitt den økte sykdomsrisikoen.
- Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Mayo Clinic Proceedings
- Den er et samarbeid mellom NIH (med Ulf Ekelund og Knut Eirik Dalene) og universiteter i Australia og Spania.
- NIH har ledet arbeidet.
Unngå "nedre femtedel"
I studien har de sammenliknet tall fra 300.000 briter, delt dem i grupper ut fra fysisk aktivitetsnivå og kroppsmasseindeks (KMI, også kjent som BMI). Så har de sett på hvor stor risiko grupper med ulike kombinasjoner av dette har for å dø tidlig - sammenlignet med gruppen "normalvektige og aktive".
– Konklusjonen er at man må unngå å være i den minst aktive «20-prosenten». Klarer man bokstavelig talt å bevege seg ut av den, minsker dødsrisikoen betraktelig, nesten uavhengig hvilken KMI man har, sier Jakob Tarp. Fra andre studier vet man at også sykdomsrisikoen minsker tilsvarende.
Det er først hvis man har en svært høy KMI – over 35 – at fysisk aktivitet ikke kan oppveie for den økte risikoen.
Og det skal altså ganske lite bevegelse til.
– Her snakker vi for eksempel om å gå noen korte turer eller å sykle til eller fra jobb. Det viktige er å få opp pulsen og pusten i hvert fall litt. Og det klarer de aller fleste.
- I 2019 viste en annen studie at svært lite bevegelse i seg selv monner.
- Den nye studien viser at bevegelse veier opp for økt dødelighetsrisiko ved overvekt eller fedme. Dette er veldig viktig: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at så mye som hver femte nordmann har en KMI over 30, som er grensen for fedme.
- De samme dataene viser at under halvparten av alle nordmenn er «normalvektige» (KMI på 18,5-25), altså i den kategorien med lavest helserisiko.
Virker straks
Fra tidligere studier er det velkjent at fysisk aktivitet både senker nivåene av farlig kolesterol og fett i blodet, bedrer blodsukkerreguleringen og reduserer blodtrykket. Fedme påvirker alle disse faktorene negativt og høyner risikoen for diabetes 2, hjerte- og karsykdommer og bryst- og tykktarmskreft.
Får man en av disse lidelsene, blir livet mye vanskeligere, i tillegg til at det påfører både familiene rundt og samfunnet store personlige og økonomiske kostnader. Og man risikerer altså å dø mye tidligere enn man ellers ville.
– Det beste er at bevegelse har umiddelbar effekt. Straks man er i gang og hver eneste gang man går ut, vil alle disse nivåene bedres, sier Tarp. – Dette er veldokumentert.
Alt hjelper
Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mye aktivitet som skal til for å forlenge livet til den enkelte, og hvor mye livet forlenges av et gitt aktivitetsnivå, men omkring 150 minutter med «moderat intens» aktivitet hver uke har vist seg å være et bra utgangspunkt. Dette tilsvarer det også helsemyndighetene har anbefalt lenge.
– Men man bør altså være aktiv rimelig ofte. Det gjelder å bygge opp en god vane og å komme seg i bevegelse. Men det trenger ikke være «trening».
Med andre ord: All fysisk aktivitet er bra, og får man ikke til 150 minutter i uka er det fint at starte med mindre.
Bort fra "behandling av fedme"
Jakob Tarp sier dette også betyr at et ensidig fokus på å «behandle fedme» med vekttap trolig bør justeres.
– Mange sliter tungt med å bli kvitt ekstra kilo. Vår studie viser at vekten trolig er mindre viktig hvis man får inn jevnlig fysisk aktivitet i hverdagen, sier Jakob Tarp.
Studien viste imidlertid at de som hadde normal vekt og også var fysisk aktive hadde aller lavest risiko for tidlig død.