49 lærere rapporterte inn 143 ulykker fra turene sine i løpet av tre år. Mange lærere fortalte at de tok med seg ungdommer høyt til fjells midtvinters, men for ofte er hverken lærerne eller ungdommene skikkelig forberedt.
– Flere av disse ulykkene kunne trolig vært unngått om lærerne hadde vært bedre skolert i friluftsliv og dessuten hadde lært opp og forberedt elevene sine bedre, sier Lena Dahl.
Lena Dahl forsvarte nylig sin doktoravhandling om «Ulykker og sikkerhet i friluftsliv på norsk videregående skole» på NIH.
Avhandlingen bygger på svar fra friluftslivs-lærere over det meste av landet – og kartla ulykker og årsaksforhold. Hun har også samlet lærernes refleksjoner om sikkerhet og ulykkesforebygging, om mulige tiltak for å begrense antall ulykker i forbindelse med turer.
Som stipendiat var Lena Dahl tilknyttet Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier på NIH og Høgskolen på Vestlandet.
Piler peker mot læreren
Dahl står bak en studie av ulykker og sikkerhet i friluftslivs-undervisningen på studieretning for idrettsfag i norske videregående skoler. Men hvorfor skjer slike ulykker?
– Ulykker er ofte komplekse. Når noe går galt, spiller mange faktorer inn. Selv om flere piler peker mot læreren som leder turen, ligger det gjerne flere årsaker – også systemfeil – bak, sier Lena Dahl.
I studien rapporterte lærerne ulykker og nestenulykker fra sine turer. Ulykkene innebar fysisk eller mental skade på lærere eller elever, eller en så stor skade på utstyr at turen måtte avbrytes. Det var ingen dødsfall i løpet av treårsperioden hun undersøkte, men i flere tilfeller ble redningsaksjoner nødvendig. Ulykkene omfattet alt fra et vridd kne etter fall med tung sekk på ski til fullstendig fysisk eller mental utmattelse eller at man måtte bli reddet ut etter å ha gravd seg ned i uvær.
Dårlig vær på snaufjellet
Lena Dahl har ikke studert enkeltulykker, men kartlagt årsakene bak. Hun har også undersøkt lærernes refleksjoner rundt sikkerhet og forebygging av ulykker.
– En gjenganger blant lærerne er den klassiske holdningen om at friluftsliv skal være litt barskt og utøves på høyfjellet, helst vinterstid, og gjerne inkludere overnatting i snøhule. Det er ikke nødvendigvis noe feil i det, men marginene for både elever og lærere blir knappere i komplekst terreng, særlig vinterstid. Det er da ulykker lettest skjer, sier hun.
Kroneksempelet er friluftslivsgruppa som reiser opp på snaufjellet midtvinters og blir overrasket av dårlig vær – uten å ha forberedt seg godt nok. – Planlegging og forberedelser er lærerens ansvar, og turene må være tilpasset ungdommenes forutsetninger og ferdigheter. Men læreren kan bare få til dette hvis han eller hun kan det som trengs. Flere lærere på videregående skole som underviser i friluftsliv ser ut til å mangle viktig kompetanse i å undervise i nettopp friluftsliv.
STUDIEN: FRILUFTSLIVS-ULYKKER I VIDEREGÅENDE SKOLE
155 lærere deltok i studien. 49 av dem rapporterte om i alt 143 ulykker over en treårsperiode (2010-2013). Lærerne var alle tilknyttet studieretning idrettsfag på 78 videregående skoler.
Ingen dødsfall ble rapportert, men 80 av ulykkene førte til sykehus- eller legebesøk.
98 av lærerne rapporterte i tillegg 564 nestenulykker.
De 155 lærerne besvarte først spørreskjema før såkalte fokusgrupper på seks utvalgte skoler ble dybdeintervjuet. To av skolene hadde hatt svært få ulykker, to hadde hatt noen flere mens de to siste hadde hatt spesielt mange ulykkeshendelser.
Får ikke opplæring fra skolen
Ifølge undersøkelsen hadde bare 31 prosent av lærerne en solid opplæring i friluftsliv, altså minst 60 studiepoeng eller ett år med friluftsliv. Undersøkelsen viser i tillegg at risikoen for ulykker er betydelig høyere hos lærere uten slik opplæring i friluftsliv. Det var tilfelle for 25 prosent av lærerne.
– Dermed mangler flere lærere kunnskap om alt fra lovpålagt hms til risikovurdering og planleggingsrutiner. Slik kompetanse trengs om lærerne skal klare å ta høyde for farer, vite hvordan man håndterer hendelser og vite hvordan en bør håndtere elever og nødvendig utstyr i felt om situasjonen blir kritisk.
Derfor mener hun at kritikken mot lærerne ofte kan rettes videre mot skolene, skoleledelsen og myndighetene som er ansvarlig for lærernes utdanning – og for manglede krav til kompetanse.
For tilfeldig
Funnene i undersøkelsen viser at mange friluftlivslærere bare får intern opplæring, og en naturlig følge er at mange lærere ikke får essensiell friluftslivskompetanse. Den interne opplæringen skjer uten at noe system eller rutiner kvalitetssikrer opplæringen.
– Dermed kan innholdet lett bli tilfeldig. Og den som får opplæringen kan lett tro at han eller hun er bedre skodd enn det man virkelig er. Særlig i vinterfjellet kan det bli avgjørende: En situasjon blir fort kritisk hvis ikke læreren på forhånd har vært i stand til å vurdere konsekvensene av en situasjon – og har en plan klar om noe går galt.
Et system for intern opplæring må nødvendigvis også inneholde et økonomisk aspekt. Lærerne med liten eller ingen kompetanse i friluftsliv må få støtte til å frikjøpes fra andre plikter slik at de kan lære seg det som trengs, enten gjennom kvalitetssikrede kurs eller studier.
Trinnvis trening for uerfarne ungdommer
Det kanskje viktigste grepet mener hun likevel ville være om flere lærere unngår turer på høyfjellet, særlig vinterstid, og heller legger flere turer under tregrensen, gjerne på vår, sommer og høst. Slik kan elever som ikke har så sterke forutsetninger i friluftsliv fra tidligere lettere inkluderes i undervisningen. De vil få positive turopplevelser og faktisk lære noe i stedet for bare å streve med å overleve best mulig.
Hun påpeker at turer i krevende terreng og på krevende årstider er noe elevene må lære trinnvis, det krever øvelse å mestre og kanskje ikke alle elevene er i stand til å gjennomføre slike turer i løpet av de tre årene de går på en idrettsfagslinje. Tilsvarende bør man stille krav til konkret kompetanse hos lærerne før de har lov til lede ekstra krevende turer.
Apropos elever: Mange av lærerne forteller at ungdommene generelt har blitt mindre erfarne og mindre vant med friluftsliv de siste 10 årene eller så. Lærerne fremhever at elevene i dag later til å være i dårligere fysisk form, har mindre psykisk kapasitet og er mindre vant til ulike situasjoner. Dette setter enda større krav til læreren – og opplæringen av dem.
Store opplevelser i enklere forhold
Men for å lykkes mener hun at ett viktig grep vil være å konkretisere læreplanen i idrettsfag: Det bør spesifiseres tydeligere at lærerne bør prioritere turer i mindre krevende årstider og terreng. – I tillegg må det inn mer friluftsliv i lærerutdanningen, som både inkluderer grundig turplanlegging og opplæring i å ferdes ute vinterstid.
Tross mange ulykker mener Lena Dahl slett ikke at situasjonen er mørk. Hun sier mye positivt har skjedd siden 1980- og -90-tallet, da mange flere skadet seg eller omkom på turer i regi av skolene.
– Nå skjer det knapt nok fatale ulykker, slår Lena Dahl fast. Hun mener det er viktig å få frem at funnene – tross kritikken de innebærer – viser at mange lærere og skoler er veldig flinke, også til å følge lovkrav med skriftlige risikoanalyser, systemer for ulykker, sikkerhetsprosedyrer og grundige evalueringer. Men det andre ytterpunktet finnes altså også.
Hun påpeker at de store turopplevelsene finnes i naturen uansett om man velger hengekøye eller lange vinterturer. Noe uventet og spennende vil alltid skje, men turene blir ikke bedre av å være krevende og unødvendig risikable.