Unge lærer bedre i bevegelse

Det sier Kasper Madsen, som har undersøkt hvordan man kan bruke bevegelse til å lære bedre. Mye bedre. Han mener man bør bruke aktiviteter i undervisningen på helt andre måter enn bare for å få opp pulsen.

– Både den norske og «min» danske skole har jo som mål å få inn mer fysisk aktivitet. Men slik de fleste tenker, går de glipp av noen virkelig gylne muligheter for å få elevene til å forstå, erkjenne og huske på en helt annen måte. Pisa-effekten med så stor vekt på teori og ren pugge-fag-kunnskap har ødelagt mye, sier han. Det skal vi komme tilbake til.

• 19. februar disputerer Kasper Lasthein Madsen for doktorgraden sin på NIH: "Enactive Movement Integration. En handlingsorienteret bevægelsesdidaktik for folkeskolen"

• Bevege seg, men hvordan?

  Danske Kasper Madsen arbeider til daglig ved Via University College i Århus. Undersøkelsene hans har vært en del av den store iMOOW!-studien, der forskere fra to danske universiteter har gått inn i 24 skoler over de siste tre årene for å finne ut hvordan man kan bruke bevegelse best mulig. Kravet har vært der lenge: Elevene skal ha minst 45 min fysisk aktivitet hver dag – men hvordan?

  Man oppfatter og forstår ting helt annerledes om kroppen også er med på leken.

Nå mener han å ha funnet i hvert fall ett viktig svar. Og selv om alt har foregått i Danmark, kan resultatene overføres direkte til norsk skoler, mener han. Og det gjelder helt fra barneskolene og opp i videregående.

• LES også: Tro, håp og sikker viten om fysisk aktivitet
• Barn og unge sitter fortsatt altfor mye stille

Kroppen må med i læringen

– Lærerne må tenke bevegelse på en annen måte. Det handler om at man oppfatter og forstår ting helt annerledes om kroppen også er med på leken. Eller egentlig: Om den er med på læringen, sier Kasper Madsen.

– Kroppen er svært viktig for all erkjennelse. Vi sanser og forstår verden gjennom bevegelse, og derfor er det vigtig å få den med, i undervisningen i skolen.

Madsen har bare tatt for seg mulighetene for å lære bedre. Han har ikke studert hva fysisk aktivitet betyr for den fysiske helsa. Og det er en ganske enkel logikk i det hele:

– Hvis man for eksempel dramatiserer en historie fra norsk- eller historieboka, må man forholde seg til hvordan hver enkelt av karakterene opplever situasjonen, forklarer han. Dermed går man mye dypere inn i materien, mener han, og det bedrer en rekke kognitive funksjoner – og læringen.

Lage opplevelser

– Det blir en helt annen opplevelse om man får kjenne for eksempel noe av usikkerheten i en historisk hendelse på kroppen i stedet for bare å lese om det. Man får med noen følelsesmessige erfaringer på kjøpet.

 Hvordan man så trekker elevene fysisk inn i ulike fag, avhenger helt av hva man skal lære. Madsen vedgår da også at det kan være krevende for en lærer å lage situasjoner for alt. Likevel sier han bestemt at det er mulig i alle fag og for nærmest alle tenkelige situasjoner – i historie, geografi, fysikk, norsk, tysk eller hva som helst ellers.

På skolene hvor de har vært med å utvikle den nye didaktikken – didaktikken – sa lærerne da også at det var vrient i starten, men at det løsnet etter hvert. En liten verktøykasse har vært til god hjelp.

– Vi har laget et sett muligheter som de kan starte med. Da skal det bli mye enklere, sier Madsen.

Elevene blir oppslukt

Målet med det hele står allerede i den danske læreplanen. Bevegelse skal «fremme trivsel, sundhet og læring» og dessuten bidra til en «positiv udvikling af mentale, følelsesmæssige og sociale processer».

Tilsvarende står det i den norske læreplanen at «Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling.»

– Alt dette får man med, eller man får det i hvert fall mye lettere med, om man tar elevene kroppslig med på undervisningen, sier Madsen. – Det kan virke som store ord, men når elevene møter det faglige innholdet gjennom bevegelse, kan bevegelsen være med å engasjere elevene i verden på en sterkere og mer fruktbar måte.

Som en bonus løser man samtidig problemet med at mange unge sitter så altfor mye stille – men dette helseaspektet er ikke noe Madsen har tatt opp i sin avhandling.

Lettere for lærerne

En fordel med denne didaktikken, mener Madsen, er at lærerne lettere kan gjøre en god jobb med dette enn om de skulle tenke bevegelse på samme måte som man gjør i idrett.

– De færreste er jo kroppsøvingslærere, og da har de ikke forutsetninger for å lage og bygge inn idrettslige øvelser i mer boklige fag.

Elevene kan også lettere bli med på miming, sansing, dramatisering eller tilsvarende fordi det ikke krever hverken høy puls eller at man er flink i sport.

– Men man må likevel blottstille seg mer? Og ikke alle elever vil synes det er like lett? Noen kan til og med bli ertet om de gjør noe rart?

– Det er en fare for det. For de fleste vil det være positivt. Når de går sammen, må gjøre ting sammen, berøre hverandre og oppleve sammen, vil de også forstå hverandre bedre. Men vi har sett at noen bare vil gjemme seg. Lærerne må også tenke på dette når de planlegger aktivitetene.

Han sier teknikkene krever forberedelse og at det tar tid, men at det er stor potensial for virkelig godt utbytte?

– Du husker sikkert også godt skuespill eller andre praktiske ting dere gjorde i klasserommet på barneskolen? Det er god grunn til det.

Offer for Pisa-effekten

Kasper Madsen mener lærerne var flinkere til å tenke bevegelse inntil år 2000 eller deromkring.

– Mange er rammet av Pisa-effekten, slår han fast. Både norsk og dansk skole skåret dårlig på lesing og matte. Myndighetene ville gå for en «høyere faglighet» med mer lesing og teori. – Det har gitt et smalt spor for hva undervisningen kan inneholde. Denne nye læremåten åpner derimot for fantastiske muligheter for å få inn erfaringer og opplevelser som bøker og tavleundervisning ikke kan gi alene.