Hva skiller de som «fikser det» fra oss andre? Svaret er slett ikke så opplagt. Christina Gjestvang ville finne ut av dette og gjorde flere års dypdykk i treningssenterbransjen.
Treningsglede og mestringsfølelse er viktige stikkord. Det kommer vi tilbake til.
- Christina Gjestvang er stipendiat ved Institutt for idrettsmedisinske fag på NIH.
- 17. februar 2022 forsvarer hun doktorgraden sin: «Treningssenterbrasjen. En arena for folkehelse?»
- Hun har selv bakgrunn fra treningssenterbransjen, blant annet som personlig trener og gruppeinstruktør.
Bare 1/3 aktive nok
Fysisk aktivitet er viktig for helsa di. Det forebygger en rekke lidelser, som:
- diabetes type 2
- hjerte- og karlidelser
- muskel-skjelettlidelser
- hjerte- og hjerneslag
- psykiske lidelser og er generelt viktig for din psykiske helse
Les avhandlingen: Fitness clubs: A venue for public health?
Det er ganske kjent: De færreste av oss er tilstrekkelig fysisk aktive. Og selv om vi vet at styrketrening og kondistrening er like viktig – og man kan drive med begge deler på gymmen, uansett vær – blir mange støttemedlemmer.
Dette er et paradoks: Hvorfor? Hva kan vi lære av de som får til å trene regelmessig over tid? Svaret ville bety et løft for folkehelsa. (Og du kan kanskje få både bedre kondis og styrke.)
Kort sagt bidrar det til at du lever lenger og fungerer bedre underveis.
Selv om dette er velkjent, oppfyller færre enn én av tre voksne i Europa anbefalingene fra helsemyndighetene om å være fysisk aktive med «moderat eller høy intensitet» minst to og en halv time hver uke. Det tilsvarer vel 20 minutter hver dag uka rundt; å gå litt raskt til og fra bussen kan være bortimot nok.
Sentrene kan hjelpe
– Både helsemyndighetene og bransjen selv peker på at treningssentrene kan bidra til økt aktivitetsnivået i befolkningen. Jeg ville finne ut hvilke faktorer som gjør at bare noen få klarer å fortsette mens resten enten bare trener periodevis eller dropper ut, sier Christina Gjestvang. Hun mener det er viktig, også fordi det er en så populær treningsarena; nesten én million nordmenn er medlem på et treningssenter.
For tallenes tale i studien hennes er dyster:
- Blant deltakerne (250 nye, utrente medlemmer) trente kun 17 prosent på senteret to eller flere dager per uke gjennom et helt år. Tidligere studier spriker fra 10 til 37 prosent.
- Tidligere studier viser at de fleste som starter på et treningssenter vil falle fra etter tre til åtte måneder.
- Tar man også med trening medlemmene gjorde utenfor sentrene, økte tallet til 37 prosent.
- Blant deltakerne i studien var bare 38 til 46 prosent aktive nok til å oppfylle anbefalingene om fysisk aktivitet (ved henholdsvis oppstart og etter 12 måneder på treningssenteret).
Tro og selvdisiplin
Ifølge studien Christina Gjestvang gjorde, er viktige årsaker til frafallet «tidsklemme» og at man ikke har energi. Om man faller ut et par uker, vil få klare å følge opp.
De som lykkes rapporterer om treningsglede, personlig utfordring og at de har en sterk opplevelse av mestring: De vet de vil klare å holde seg i gang. De får også verdifull sosial støtte fra familie og venner. I tillegg til dette opplever mange «positiv helse, fysisk form og bedre bevegelighet» som viktig.
250 personer deltok i studien hennes. Alle var utrente personer som startet på treningssenter – og som lyktes i ulik grad. Og, som nevnt, bare én av seks klarte å holde i gang over lengre tid.
– Noe av nøkkelen ligger i treningsglede, det bør være lystbetont.
– Men, hva kan man gjøre for at flere skal få denne «go’følelsen»?
– Det handler dels om dem selv, om selvdisiplin og tro på at man kan klare å fortsette, tro på at man klarer å trene fast to-tre ganger i uka over tid, selv om det kommer tider med mindre tid og energi til trening.
Bør støtte bedre
– Hva med treningssentrene selv? De kan vel også gjøre noe både for å senke terskelen, og holde folk i gang?
– Absolutt. Det faller utenfor min studie, men ett svar ligger nok i oppfølging. Jeg tror de som jobber på sentrene må bli flinkere til å støtte og veilede medlemmene jevnlig. Man må ikke ha en fast personlig trener, men jeg tror at det kunne ha hjulpet om vi ga medlemmene mer hensiktsmessig veiledning så de økte sin egen motivasjon, mestringsfølelse og opplevelse av at dette er noe de gjør fordi de selv vil, sier hun. – Dessuten: De aller fleste vil garantert ha lettere for å fortsette om de avtaler fast trening sammen med andre. Det sosiale er viktig. Igjen handler det om å gjøre det lystbetont.
Ufortjent rykte
Men treningssentrene har også et rykte som samlingssted for unge muskelbunter med perfekte kropper. Det mener Christina Gjestvang er et ufortjent rykte, i hvert fall i dag.
– Og det mener du selv om studien faktisk viser at de som trener jevnlig over tid er opptatt av – og liker stadig bedre – sitt eget kroppsbilde?
– Joda, særlig de som trener jevnlig over tid melder om det, men at vi alle får en mer positiv holdning til vår egen kropp, er jo bare positivt, understreker Gjestvang. Hun sier bransjen selv har gjort mye både for å dempe dette og for å åpne dørene for flest mulig. – Ryktet stemmer ikke lenger på innsiden. Alle typer mennesker samles der, de har laget gruppetimer med ulik varighet og innhold, for ulike aldre og typer folk, til og med barnepass så man ta med hele familien.
– Hvem skulle du da helst sett flere av på treningssentrene?
– Som sagt er fysisk aktivitet viktig for helsa for alle. Men særlig de minst aktive har mest å tjene på å komme i gang, om bare litt. For bare litt er veldig mye bedre enn å slite sofaen. Og, sier hun, styrketrening er faktisk viktigere jo eldre du blir; det er ingen aldersgrense på gymmen.
