– 3–2–1. Push, push, push, push. Keep going. Push, push, sier Daniel Turner, postdoktor ved Norges idrettshøgskole (NIH).
I styrkeapparatet foran ham sitter Magne Lund-Hansen (31), rød i ansiktet og med sammenbitte tenner. Han tar i alt han kan og presser venstrefoten opp.
31-åringen gjør en makstest, slik at forskerne kan se hvor mye styrke han har mistet i låret.
De siste to ukene har nemlig Lund-Hansen «lekt» skadet. I denne perioden har han gått med krykker og knestøtte, for å unngå å belaste og bruke musklene i venstre lår.
– Jeg har aldri vært skadet før. Nå fikk jeg testet det også, sier Lund-Hansen og ler.
Hansen er en av elleve deltagere i en spesiell studie ved NIH, ledet av professor Adam P. Sharples og Daniel Turner.
I to uker skal deltagerne først unngå å belaste den ene foten, med mål om å fremkalle muskelsvinn.
Så skal de returnere til sitt vanlige hverdagsliv, før de i to nye uker skal «leke» skadet i samme fot.
Underveis følger forskerne dem nøye. De tester blant annet hvor mye muskelstyrke de mister og hvor mye mindre musklene blir. Forskerne analyserer også prøver av deltagernes muskelceller, for å se om epigenetiske merker på DNA-et bevares eller huskes.
Parallelt gjør forskerne også dyrestudier
Målet er å få svar på tre sentrale spørsmål:
- Husker musklene tidligere muskeltap?
- Taper man mer muskelstørrelse og styrke hvis man opplever en ny periode med skade og immobilitet, sammenlignet med etter bare én periode?
- Kan genterapi forhindre gjentatt muskeltap?
Forskernes hypotese er at man kan svare ja på disse spørsmålene.
Målet på lang sikt, er at man kan hjelpe eldre etter fallskader. Statistikken viser nemlig at hver tredje person over 60 år faller minst én gang i året, ifølge Skadeforebyggende forum.
Saken ble publisert 30. november 2022 i avisene som samarbeider om SPREK-innhold. Les hele artikkelen på aftenposten.no/sprek