Nye grep for å forebygge spiseforstyrrelser

– Man må ta tak i årsaken til at ungdom utvikler spiseforstyrrelser.

Det sier Kethe M. E. Svantorp-Tveiten, som har brukt de siste fem årene på ungdom og deres forhold til kropp, kroppsbilde, kroppspress, trening og kosttilskudd – som også er en viktig del av bildet.

– Idealkroppen skaper fortsatt mye problemer for ungdom, men også dette idealet har forandret seg. Før var det mer «slim» eller «skinny», nå heter det at «strong is the new skinny». Men, sier hun, det betyr bare at idealet har blitt enda vanskeligere å leve opp til.

• Kethe M. E. Svantorp-Tveiten forsvarte i 2022 sin doktorgrad på NIH, om hvordan man kan redusere kroppspresset blant unge.
  
  Les avhandlingen: Reducing risk for eating disorder development and muscle-building supplement use in high school students: A Cluster Randomized Controlled Trial
   
• Hun var stipendiat ved Institutt for idrettsmedisinske fag på NIH.

Må lære hva som er normalt

Kethe M. E. Svantorp-Tveiten har gått vitenskapelig til verks. Sammen med en gruppe andre har hun prøvd ut ulike metoder for å finne ut måter å redusere de risikofaktorene som i sin tur kan utløse spiseforstyrrelser.

– Mye handler om å lære ungdommene mestringsstrategier. Så enkelt – og så vanskelig, oppsummerer hun.

Sammen med Christine Sundgot-Borgen har hun vært i kontakt med over 2 500 ungdom i 2.  klasse på 30 videregående skoler i Oslo og gamle Akershus. I tillegg til risikofaktorene lette de også etter «beskyttende faktorer», slikt som påvirker og styrker selvfølelsen, selvbildet og kroppsbildet.

– Én viktig risikofaktor var ungdommenes bekymringer for kropp, vekt og figur. Vi har forsøkt å bedre evnen deres til å håndtere negative følelser rundt egen kropp, hva som er normalt og hvilke variasjoner som er normale, forklarer hun.

Ett viktig grep viser seg å handle om sosiale medier. De må lære seg å bli mer kritiske til det de ser der. Ungdom har lett for å sammenlikne seg mye med andre. – Sosiale medier gir jo store muligheter for akkurat det.

LES mer: Fann ein nøkkel til å lette kroppspresset blant ungdom

Jakter på det umulige

Ungdommene har svart på spørreskjema, og de har møtt forskerne tre ganger, halvannen time hver gang. De har diskutert hva som påvirker kroppsbildet og hvordan man kan styrke det.

Kosthold og kosttilskudd var en egen, viktig del her; det viste seg at svært mange ungdommer bruker slikt.

– «Strong is the new skinny»-idealet skal være mye av forklaringen; i tillegg til å være tynn, skal man også være veltrent, sier Svantorp-Tveiten. Gutta bør ha sixpack, utviklet brystparti og kraftige biceps. Jentene skal ha muskuløse lår og rumpe, smal midje, de skal være tynne, men likevel ha pupper.

– Men det går jo ikke opp, sier hun lett oppgitt. Hun sier ungdommene jakter på en idealkropp man i beste fall kan oppnå som voksen. – Det er vanskelig. Blant annet henger fett- og muskelmasse fysiologisk sammen, så det å redusere fettmengden og samtidig øke muskelmassen, krever ekstremt mye.

Mange på kosttilskudd

Hun mener guttene på et vis har det litt enklere enn jentene, selv om de også jakter på urealistiske idealer og gjerne tyr til kosttilskudd for å få det til.

Omtrent 1/3 av guttene i denne aldersgruppen bruker proteintilskudd minst én gang i uka, 17 prosent bruker kreatin og 7-9 prosent av både guttene og jentene bruker slankeprodukter, noen også for å gjøre dem bedre i idrett.

Men for guttene vil hormonene hjelpe dem i riktig retning, de blir naturlig mer atletiske – mens jentene har det motsatt: De bygger naturlig på seg en del fett som del av puberteten.

– Mange, særlig gutter, tyr til kosttilskudd i tillegg, selv om det ikke virker. Det vil si: Noen virker, men da fordi de inneholder såkalt ikke-deklarerte stoffer, som testosteron eller til og med amfetamin. Kort sagt: Hvis et tilskudd virker, så styr unna.

– De vil gjerne lære

– Å gå inn i klassene slik vi gjorde, fungerte. Vi klarte å bygge tillit, og vi klarte å gjøre ungdommene mer bevisste på hva som faktisk betyr noe: å gjøre dem mer kritiske til sosiale medier, sier hun.

Ett målbart resultat var at flesteparten av gutta som var med her droppet kosttilskuddet. Selv ett år senere hadde bare seks prosent i denne gruppa som ikke brukte slikt fra før, begynt. I en såkalt kontrollgruppe (som ikke var med på noe samtaleopplegg) startet over fire ganger så mange – 26 prosent – med kosttilskudd.

Nøyaktig hva som gjorde at de lyktes så godt, vet de likevel ikke; det må undersøkes nærmere. – Ungdom er åpne for å lære. De tok til seg kunnskapen, sier hun.

Intime ting

Likevel har hun og kollegaen en klar formening om hva som fungerte, og dermed hva andre kan ta med seg fra deres arbeid, for å lykkes.

– Møtene med ungdommene må legges opp slik at ungdommene kan diskutere seg imellom og høre hverandres meninger. Deres meninger er viktigere enn våre. Det er mye bedre enn at voksne belærer dem, understreker hun.

Videre mener hun ungdommene må utfordres til å

• motstå idealene
• ta grep med tanke på hvordan de bruker sosiale medier og hvem de følger der.
• bli bevisste på hvordan de snakker med hverandre om kropp.

– For å lykkes er likevel kanskje det vanskeligste for en del å være avslappet og trygg når man snakker med ungdommene. Man kommer jo lett inn på ganske intime ting, som sex, menstruasjon og hva som skjer med kroppen i puberteten.

At hun og Sundgot-Borgen som forskere både var så unge og dessuten oppdatert på trender og hva ungdommene er opptatt av, tror hun også hjalp godt.

Feil å belære

– Og praten avslørte også hvem som var i faresonen for spiseforstyrrelser?

– Vi kunne se noen som var i faresonen, men de hadde jo ikke noen diagnose. Og det var heller ikke vår oppgave. Målet vårt var å redusere risikoen og dermed – indirekte – redusere antallet som kunne utvikle spiseforstyrrelser.

Hun sier det derfor også ville bli feil å belære dem om spiseforstyrrelser, om oppkast og matveiing. – Vi gikk heller inn bakdøra for å gjøre dem bedre i stand til å håndtere kroppspress og bedre kroppsbildet sitt selv.

Foreldre viktige

For å snu utviklingen der stadig flere og stadig yngre utvikler spiseforstyrrelser, mener Kethe M. E. Svantorp-Tveiten man må jobbe både i barnehager, barne- og ungdomsskolen, og også gjennom foreldre.

– Noen vil uansett utvikle et uheldig forhold til kropp, vekt og mat, men det viktige er å skape bevissthet og dempe kroppspresset bredt og tidlig. Ikke minst foreldres holdninger smitter, tenk bare når de snakker om vekta si, at de er for store og liknende. Foreldre må være bevisst hvordan det kan virke.

Hun sier mye av grunnlaget legges før ungdomstiden, men at ungdommene også påvirker hverandre kraftig.

– Jeg tror vi også bør alliere oss med influencere, personer ungdommen ser opp til. De kan være gode og viktige rollemodeller.