Det viser data fra amerikanske OL-utøvere. Og det skjer til tross for at store ressurser og medisinsk personell fra en rekke ulike profesjoner settes inn i jevnlige kontroller av topputøvernes helse.
En utvidet og mer systematisk helsesjekk ved hjelp av dataverktøy kan være løsningen. En løsning som nå norske utøvere nyter godt av; de er nå i bruk på Olympiatoppen.
Årlig sjekk med hull
Topputøverne våre: overalt i verden gir de alt, de gir oss spenning og glede og forsvarer nasjonens ære. Og de blir tilsynelatende tatt godt vare på, med jevnlige, grundige undersøkelser.
Likevel glipper skavanker, gryende skader og ikke minst psykologiske problemer gjennom nettmaskene når helsa sjekkes. Én viktig årsak er at utøverne selv ikke klarer å forklare seg godt nok.
- Dustin Nabhan har de siste årene vært tilknyttet Senter for idrettsskadeforskning på NIH, men leder nå medisin- og vitenskapsavdelingen ved Canyon Ranch i Arizona, USA
- I januar 2022 forsvarte han doktoravhandlingen sin på NIH:«Preventive medicine in elite sport: the role of the periodic health evaluation»
- Under arbeidet med doktorgraden var han tilknyttet USOC – US Olympic & Paralympic Committee Headquarters i Colorado Springs.
Topputøvere flest gjennomgår en svært grundig helsesjekk omtrent en gang i året. De er svært viktige for å oppdage eventuelle problemer og å kunne sette i gang riktig behandling raskt. Målet er å unngå alt fra smerter til varige skader, og at de skal yte best mulig.
Utøverne blir undersøkt av medisinsk personell fra i gjennomsnitt sju ulike fagfelt, inkludert lege, fysioterapeut, dietetiker og psykolog.
Gir raskere svar
Dustin Nabhan har gransket hvordan helsesjekkene gjennomføres. Han avdekket alvorlige mangler, at til dels alvorlige problemer hos utøverne ikke ble oppdaget.
– Fordi man har et opplegg som avslører problemer, tror man gjerne at det fanger opp alt, men slik er det ikke, sier Nabhan. – Selv ikke med personlige undersøkelser ansikt til ansikt med dyktige fagfolk som kjenner utøveren godt.
Han måtte selv prøvekjøre en rekke metoder for å finne manglene. Og, overraskende nok, kanskje, viser ganske «upersonlige» skjemaer seg å være en viktig løsning, men da i tillegg til de personlige samtalene.
– I slike skjema kan man stille mange og nøyaktige spørsmål. Eller utøveren kan markere på figurer nøyaktig hvor han eller hun kjenner en smerte og så svare på hvordan smerten oppleves, forklarer Dustin Nabhan.
Vanskelig å forklare
Metoden viser seg å være mye mer treffsikker enn det som har vært vanlig, nemlig å bruke en liste over tidligere skader som utgangspunkt for prat med legen.
– En slik gjennomgang blir for grov, og en påfølgende prat med legen blir neppe strukturert nok. I tillegg har utøverne sjelden hverken terminologi eller nok fysiologiske kunnskaper til å forklare et problem presist nok. Skjema og figurer blir mye mer presist, forklarer han. – Og om dataene ikke forteller alt, har legen og utøveren et mye bedre grunnlag å diskutere ut fra. Og man kan mye raskere sette i gang mer spesialiserte tester og eventuelt behandle problemet.
Mental helse
Fremgangsmåten viser seg spesielt god til å fange opp problemer rundt mental helse.
– Problemer med mental helse er ofte vage, og det er dessuten litt kleint å snakke om. Starter man med et spørreskjema, blir det mye enklere for utøveren både å åpne seg og beskrive problemet.
Undersøkelsene avslørte at mange utøver sliter med søvnproblemer, allergier og en del også med angst og depresjoner. Alle disse kan bety mye – også for yteevnen. Nabhan undersøkte de amerikanske utøverne i de to foregående olympiske og paralympiske lekene – i Rio de Janeiro og PyeongChang.
Henholdsvis 23 og 30 prosent (i de olympiske og paralympiske lekene) hadde «signifikante» søvnproblemer. En av tre hadde søvnproblemer, allergier eller begge deler. 3-4 prosent hadde også problemer med depresjon eller angst. – Men, påpeker Nabhan, dette er vesentlig lavere enn i befolkningen ellers.
Viktig for totalbyrden
Han sier det er viktig å behandle slike problemer for å begrense senere skader.
– Sliter man med angst, er sannsynligheten for å utvikle depresjoner 70 ganger større. Får man identifisert problemet tidlig, vil det bety mye for fremtidig helse.
Han understreker at det viktigste her ikke er å avdekke det eller det problemet, men at man kan begrense totalbyrden. – Dét er viktig for utøveren både til hverdags og på idrettsarenaen.
Som en bonus vil slike grundigere helsesjekker gi betydelig bedre oversikt over helsebelastning og risikofaktorer i ulike idretter.
Utbredt jernmangel
I doktorgraden sin fikk Dustin Nabhan også en medisinsk overraskelse: Fra før var det velkjent at mange kvinnelige utøvere lider av jernmangel, noe som henger sammen med at de menstruerer. Det gjelder naturlig nok ikke menn, og derfor har man antatt at «alt er OK» der. Men: Nabhans målinger viste at så mange som 15 prosent av mennene også hadde for lave jernlagre.
– Jernmangel kan gi dårligere søvn, hjernetåke og dårligere utholdenhet over tid. Regelmessig kontroll av jernstatus er derfor et viktig element i helseundersøkelser av idrettsutøvere.