– Først prøvde jeg å bare puste med nesa på intervalløkter. Etter hvert slutta jeg helt å puste med munnen når jeg trener aleine.
Erik Jansen er en av dem har slutta å puste med munnen på løpetur. Han ble inspirert av å høre i sosiale medier om andre som gjorde det og ble nysgjerrig.
Føles mer naturlig
– Det er mest på grunn av velvære og nysgjerrighet, ikke på grunn av at jeg skal prestere bedre i løp. Det føltes egentlig bare mer naturlig, forteller Jansen.
Han mener det er lettere å styre intensiteten når han ikke puster med munnen.
– Det er i hvert fall litt lettere å ikke løpe for fort, for man blir litt mer bevisst på sin egen intensitet. Det føler jeg er litt lettere enn når du puster med munnen, da veit du ikke helt hvor mye du puster, forklarer han.
Banebrytende forskning
I dag er han på mølla på Institutt for fysisk prestasjonsevne på NIH for å prøve å gi forskerne svar.
Han tar blant annet en test av maksimal oksygenopptak uten å puste med munnen.
Professor Jostein Hallén forteller at dette er det gjort svært lite forskning på tidligere.
– Masterstudent Emily Morud har gått gjennom all forskning, og det er forsvinnende lite. Akkurat på dette er vi litt, som på andre område, banebrytende, sier Hallén.
– Hva håper dere å finne ut?
– Det er mye snakk om dette er sunt og om det er bra også videre. Her er det eneste vi tester hvilke fysiologiske effekter det har på kroppen. Vi vil ikke i dette prosjektet kunne si om man skal puste bare med nese eller ikke. Men vi vil kanskje kunne si hvor godt man kan prestere med nesepust, sier professor Jostein Hallén.
Konsekvenser for oksygen og blod
Forskerne skal teste mosjonister som bare puster gjennom nesa når de trener og har gjort det over lengre tid. På laboratoriet på NIH skal de gjøre de samme testene både med nesepust og normal pust.
– Det er to ting som er viktige i den forbindelse. Det ene er hvordan man puster, hvor mye oksygen man får inn, og den type ting som er det mest åpenbare, sier Hallén og fortsetter:
– Det andre er hvilke konsekvenser det har for blodet som går til musklerne, som skal forsynes av oksygen. Stian som er anestesilege, tar blodprøver fra en arterie, og ser blant annet på innholdet av oksygen og CO2.
Tipper forskjellen ikke er stor
Deltager Erik Jansen er spent på resultatene.
– Hvis jeg skal tippe tror jeg at det ikke er så stor forskjell, verken positivt eller negativt. Men hvis det viser seg å ikke være så stor forskjell, så er jo det også en positiv ting. Det er mange som er skeptiske, og har en konservativ tilnærming til nespust, i hvertfall til prestasjon. Så det blir spennende å se, sier Jansen.
Resultatene vil være klare våren 2024, og NIH.no skriver selvsagt om dem når de er klare.