Mange idrettsskadar – og faren for å få dei – blir oversett av trenarar. For å redusere skadar og fråfall, må treningane tilpassast meir etter vekst og modning enn ein gjer i dag.
Du lærer lettare både matte og norsk om du rører deg meir. Sjølv om ein tar tid frå desse eller andre teorifag til fordel for fysisk aktivitet, vil du bli flinkare i desse faga.
Utallige håndballspillere sliter med skulderskader, men hva gjør man når de aktive selv synes forebygging tar for mye tid?
Hemmeligheten bak idretts-suksess, VM-medaljer og et effektivt/godt trener-utøver-forhold? Kommunikasjon. Enkelte får det til, men de aller fleste må jobbe med det. Mye.
– Mer aktivitet i skolen? Ja, visst! Men alt fra lærere til politikere tenker altfor snevert om hvordan man kan få elevene mer i bevegelse. Elevene går dermed glipp av noen flotte muligheter for å lære veldig mye bedre.
Tungvektere risikerer å dø tidlig, men kan forlenge livet betydelig ved å bevege seg. Og det skal ganske lite til.
Dette er historia om da Oslomarka gjekk frå villmark til park. Allereie i mellomkrigstida endra sjølve landskapet seg, og marka endra seg i folk sitt medvit. Oslo-«parken» var ein kulturell konstruksjon adoptert frå fiffen, og som folk framleis nyt godt av.
Unge i uthaldsidrettar kan like gjerne trene variert og teknisk enn å bale med til dømes harde intervall. Resultata på banen eller i løypa blir like bra med anna og kanskje meir morosam uthaldstrening, og det kan òg redusere fråfallet.
Ei rekke tidligare fotballspelarar har fått alvorlege hovudskadar. Stian Bahr Sandmo granskar kor mykje som kan skuldast nikking. – Om fotball hadde blitt introdusert i dag, ville det overraska meg om ein fekk bruke hovudet på den måten.
Kan bedre tester av blodet ditt avsløre om du er i faresonen for livstruende sykdommer når du blir eldre? En ny studie på en stor gruppe 10-åringer tyder på det.
For å oppveie helseskader ved stillesitting, anbefaler Verdens helseorganisasjon (WHO) minst 300 ukentlige minutter med moderat fysisk aktivitet.
Korleis skal ein unngå at så mange, særleg ungdom med minoritetsbakgrunn, føler seg utanfor i kroppsøving? Ikkje enkelt, men kroppsøvingslærarar kan gjere mykje, om dei er vakne.
Styrketrening er avgjørende for å holde seg skadefri – som igjen er avgjørende om du vil bli bedre i idretten din, både på trening og konkurranser.
Mens astmamedisin kan gjøre utøvere i «eksplosive» idretter både sterkere og raskere, har samme type medisin ingen effekt på utholdenhet. Medisinen kan likevel hjelpe for eksempel langrennsløpere raskere til mål.
Trening får fettcellene til å oppføre seg bedre så det bidrar til å stagge diabetes. Det viser en ny amerikansk studie på mus, som bruker data fra tester hvor to NIH-studenter var spesielt viktige.
Utbredte astmamedisiner kan gjøre utøvere i «eksplosive» idretter både sterkere og raskere. – På en 100-meter kan det forbedre prestasjonen med flere tideler. Men dosen har betydning, viser ny studie.
En ny metode gjør det mulig å finne og reparere kneskader som hittil har gitt alt fra varige smerter til behov for protese. Hver sjette person som pådrar seg en menisk-skade har også denne «nye» skadetypen.
For tung, for tynn, for tjukk, for lav, for brei... «Alle» ungdommar vert utsett for kroppspress, men enkle grep i skolen kan lette kvardagen. Særlig gutar slit med å ta imot hjelp som varer.
- Der! Hold den heeelt rolig der, sier Ola Eriksrud og sikter med en loddsnor mot en blink på gulvet. Han vil måle hvor langt fotballspilleren faktisk kan strekke seg - og mener metoden han har utviklet kan bli viktig for trening og rehabilitering.
Selv helt rolige rusleturer reduserer faren for tidlig død betydelig. Mens fagfolk hittil har sagt at du må ta i om det skal monne, er all aktivitet viktig. Og effekten selv av svært lite, er større enn man har visst.
Hva skal til for å virkelig få MED unge med funksjonsnedsettelser i aktiviteter? Og hva skal til for at de skal føle seg inkludert? – Det er ikke så enkelt; det handler mye om følelser. Men vi vet en del.
Selv de aller eldste kan holde seg mye friskere, mer bevegelige og klare seg bedre på egen hånd med noen jevnlige runder i vekthallen. — Styrketrening er svært viktig. Selv en 90-åring kan og bør trene opp både ny kraft og muskelmasse, sier Sigve Nyvik Aas.
Barn og unge har ikke blitt mer aktive, tross klare mål om økt fysiske aktivitet. WHO-målet om mer aktivitet for å bremse mange sykdommer, ligger an til å ryke.
Det er en av de vanligste skadene etter fødsler og kan gi en rekke plager for mange kvinner. Spørsmålet er om trening kan erstatte operasjon av delte magemuskler.
Ei god og ei dårleg nyheit til deg som er stiv i kroppen og gjerne vil bli meir rørleg: Det er håp, og det er slett ikkje så vanskeleg. Den dårlege nyheiten? At det ikkje lenger finst noko unnskyldning.
.jpg?alt=listing)
