Formål
I dette prosjektet undersøker vi hvor viktig det er med suksess på ungdomselitenivå i individuelle utholdenhetsidretter. Vi sammenligner idretter med sen spesialisering (f.eks. skiskyting og langrenn) med idretter hvor tidlig spesialisering regnes som en fordel (slik som alpint og skihopp). Et omfattende datasett er etablert.
Prosjektbeskrivelse
Internasjonale konkurranser for unge, lovende, utøvere blir stadig mer vanlig. I tillegg til mesterskap som arrangeres av internasjonale særforbund, ser vi en stadig utvikling av så vel kontinentale som globale mesterskap for ungdom. Eksempler på dette er EYOF (European Youth Olympic Festival) og YOG (Youth Olympic Games). Disse to mesterskapene samler ungdom i alderen 14 til 18. år. Selv om mesterskap for ungdom har fått økt interesse fra samfunnsvitenskapelige forskere (for eksempel Hanstad, Parent og Houlihan (2014)), er det lite forskningsbasert kunnskap om hvilken betydning for eksempel deltakelse i EYOF, YOG og junior-vm har får utøvernes utvikling og fremtidig vellykkethet. I tillegg vet vi lite om hvordan toppidrettsorganisasjoner vektlegger like konkurranser og hvordan mesterskapene brukes som en læringsarena for fremtidige toppidrettsutøvere og trenere/ledere.
Det er samlet inn data fra alle VM og OL i perioden 1998-2017, som systematiserer individuelle medaljevinnere i alpint, langrenn, skiskyting og skihopp (N=466). Begge kjønn er representert i alle idretter med unntak av skihopp. Sentrale variabler vi har data på er: antall individuelle medaljer fordelt på valør, alder for første medalje (og gullmedalje), hvorvidt de deltok i Jr. Vm (og eventuelt tok medalje i Jr.VM), antall deltakelser i Jr.VM, antall internasjonale mesterskap før individuell medalje, antall internasjonale mesterskap fra deltakelse i Jr.VM til individuell seniormedalje, samt antall år fra Jr.VM til individuell medalje. I tillegg er det samlet inn data som systematiserer individuelle medaljevinnere som ikke har individuell seniormedalje i Jr.VM i perioden 1991 til og med 2010 i de samme idrettene (N=495).
Det foretas nå følgende analyser: Betydning av relativ alderseffekt på junior vs. seniornivå, og i hvilken grad det er likheter og forskjeller mellom de fem mestvinnende nasjonene innen hver av idrettene med hensyn til forholdet mellom vellykkethet på junior og seniornivå. Foreløpige analyser viser at relativ alderseffekt er sterk på juniornivå, men det er ingen effekt på seniornivå. I tillegg viser foreløpige analyser at det er svært få forskjeller mellom nasjoner med hensyn til forholdet mellom vellykkethet på junior og seniornivå. Dette er noe overraskende på bakgrunn av litteraturens vektlegging av at ulike toppidrettssystemer har ulike strategier for talentutvikling. Vi finner derimot at slike forskjeller ikke materialiseres i vellykkethet på seniornivå.
Resultater
Studien indikerer at talentutvikling ikke kan ansees for å være en ensartet prosess. Dette er det også bred enighet om i litteraturen. Enda viktigere retter studien oppmerksomheten mot hvilke kriterier som skal ligge til grunn for selektering (og deselektering). Relativ alderseffekt er sterk på juniornivå, og vi vet fra tidligere studier at mange blir selektert til satsingslag eller -grupper og internasjonal representasjon fordi de er kommet lenger i modningsprosessen sammenlignet med andre i samme kohort. Når effekten forsvinner for de individuelle medaljevinnerne på seniornivå er det all grunn til å tenke nøye gjennom hvordan man selekterer. Noen hevder at internasjonal mesterskapserfaring på ungdoms- og juniornivå er viktig for å forberede utøverne for internasjonale seniormesterskap.
Dataene fra denne studien betviler sterkt at en slik argumentasjon er gyldig. Dette fordi de individuelle medaljevinnerne på seniornivå er i gjennomsnitt 25,3 år ved første individuelle medalje og i gjennomsnitt har deltatt i 3,01 mesterskap før individuell medalje. For dem som har vært deltatt i Jr.VM, tar det i gjennomsnitt 6,14 år fra siste Jr.VM deltakelse til individuell seniormedalje. Mye av diskusjonene, både i litteraturen og praksisfeltet, omkring talentutvikling fokuserer på alderen 14-19 år. Det denne studien viser er at det som skjer mellom 19 og 25 år ser ut til å være langt med avgjørende for hvorvidt utøverne blir individuelle medaljevinnere.