Formål
Det overordnede målet for studien var å undersøke hvordan organisasjonskonteksten i norsk håndball former og påvirker erfaringene og utviklingen til spillere med erfaring fra aldersbestemt landslagsaktivitet.
Prosjektbeskrivelse
God spillerutvikling burde legge til rette for at spillerne skal holde seg friskere og oppleve mer mening og glede i idretten. Vi trenger derfor et sterkere fokus på hva som blir konsekvensen av forsøkene våre på å skape gode spillerutviklingstilbud, og de verdiene vi som trenere, ledere eller foreldre kommuniserer til våre unge utøvere.
I dette prosjektet valgte vi derfor å undersøke organiseringen av talentutviklingen i norsk håndball og hvordan denne påvirker den individuelle utviklingen mot elitenivå. I over fire år fulgte vi nærmere 40 kvinnelige spillere som hadde erfaring fra ungdomslandslag og deres veier mot elitenivå. Vi ønsket å komme tettere på de utfordringene og mulighetene de opplevde i hverdagen og hva som skilte vellykkede og ikke-vellykkede overganger fra junior til senior elitenivå. Prosjektet fokuserte spesielt på samspillet mellom utøveren, og de ulike aktørene klubb, skole og forbund.
Resultater
Resultatene fra studien viser at god spillerutvikling ikke er avhengig av det individuelle bidraget til hver enkelt aktør, men av hvor godt de komplementerer hverandre. Utøvere erfarer ofte talentutviklingsmodellen som omfattende og slitsom, og risikoen for skader er høy. Dette medfører at det blir flere tilfeldigheter som spiller inn på hvem som klarer og ikke klarer overgangen fra junior til senior elitenivå. For å møte disse utfordringene kreves det derfor tålmodighet og oppmerksomhet rundt de dagligdagse spillerutviklingsaktivitetene på tvers av ulike lag og treningsmiljøer. God planlegging og spillerutvikling handler derfor om å være oppmerksom på utøveres stadig skiftende behov, og dette krever at trenere har fleksible strategier og evne til gjensidig tilpasning på tvers av aktivitetene i klubb, skole og forbund.
Prosjektet har flere implikasjoner for barn og unge som deltar i idretten. Studiene viser hvordan stort aktivitetstilbud og gode spillerutviklingstiltak i skole, klubb og forbundsregi kan være flotte drivere for utvikling, men også at det er lett å se seg blind på gode intensjoner som med sine utilsiktede konsekvenser kan virke mot sin hensikt. Morgendagens topphåndballspillere hadde mest sannsynlig ikke blitt dårligere av å fokusere mer på kvaliteten, og mindre på kvantiteten av trening. Eller hvis mer av aktiviteten ble drevet frem på deres egne premisser, og vi hadde gitt unge utøvere bedre tid til å bli gode. Derimot ville et skifte i fokus kunne bidra til at flere unge utøvere vil kunne spille håndball litt lenger, få flere positive opplevelser gjennom idretten, og samtidig drive god prestasjonsutvikling.
Prosjektet ble tildelt Young Investigators Award på European College of Sports Science i Malmö sommeren 2015, og studiene har blitt presentert på flere internasjonale konferanser. Resultatene fra prosjektet har også blitt presentert på Nordisk nettverk for eliteidrett, Olympiatoppens konferanse for talentutvikling, på Olympiatoppens kunnskapsturné, det Svenske Riksidrottsförbundets eliteidrettskonferanse og på flere andre seminarer og konferanser i inn- og utland. Prosjektet har resultert i fire publiserte artikler i internasjonale fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrifter og et bokkapittel i en vitenskapelig antologi.
Talent development as an ecology of games: a case study of Norwegian handball