Formål
Hovedargumentet til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) for å arrangere Ungdoms-OL på Lillehammer 2016 var en antakelse om at arrangementet ville øke deltakelsen av ungdom i den organiserte idretten, gi flere unge ledere og trenere og spille en viktig rolle i NIFs politikk for ungdomsidretten.
Målet med denne studien er å analysere hvordan ulike aktører formet og påvirket norsk ungdomsidrettspolitikk i tilknytning til Ungdoms-OL med særlig henblikk på hvordan det bidro til å legitimere NIF.
Prosjektbeskrivelse
Studien er bygget opp rundt fire problemstillinger, som omfatter hele den politiske prosessen, fra politikkformulering (Artikkel 1) via implementering (Artikkel 2) og målgruppens oppfatning av politikken (Artikkel 3) til politikkens utfall (Artikkel 4).
Studien er basert på en kvalitativ undersøkelse som omfatter 33 intervjuer med aktører som var sentrale i de politiske prosessene i forbindelse med Lillehammer 2016. De semi-strukturerte intervjuene ble gjennomført med representanter fra søkerkomiteen (n=8), som var involvert i politikkformuleringen og ansatte innen NIF (=4) organisasjonskomiteen (n=4) og Opplands fylkeskommune (n=1) som var involvert i implementering av NIFs ungdomspolitikk. I tillegg ble det gjennomført intervjuer med deltakere (n=16) av lederkurset for ungdom som ble arrangert med spesiell tilknytting til Lillehammer 2016. Studien ble komplementert med dokumentanalyser og observasjoner gjennomført før, under og etter arrangementet.
Resultater
Et hovedfunn er at et idrettsarrangement kan være nyttig for legitimering av interessen til idrettspolitikere, samtidig som denne interessen ikke nødvendigvis er i overensstemmelse med den gjeldende idrettspolitikken. Hovedkonklusjonen for denne avhandlingen er at legitimeringsprosessen fra NIF kan bli sporet i samtlige stadier av den idrettspolitiske prosessen.
Språket som ble brukt i søknaden om Lillehammer 2016, i dokumenter, i møter, og i søkerkomiteens kommunikasjon, var basert på en tatt-for-gitt forståelse av målene for ungdomsidrettspolitikken. Språket i søknaden ble utarbeidet for å underbygge antakelsen om Lillehammer 2016 som en løsning på eksisterende og langvarige utfordringer i norsk ungdomsidrett. I så måte har politikken for ungdomsidretten bidratt til at allerede eksisterende normer og strategier knyttet til frafallsproblematikken forsterkes. Lillehammer 2016 var ikke en løsning på frafallsproblematikken, men først og fremst et argument for å rettferdiggjøre søknaden.
Implementeringen av ungdomsløftet i sammenheng med Lillehammer 2016 var preget av interessekonflikter mellom de involverte organisasjonene, institusjonell press fra NIF på implementeringsagenter samt manglende gjennomføringsstrategi. Dette resulterte i spenninger mellom ledelsen i NIF, de administrative ansatte som skulle gjennomføre politikken samt målgruppen, noe som igjen førte til utfordringer når det gjaldt implementeringen av ungdomsidrettspoltikk. NIF kan ved sin deltakelse i Lillehammer 2016 dokumentere at de utviklet prosjekter som involverte unge mennesker, samtidig som prosjektene i liten grad bidro til å utvikle ungdomsidretten og forhindre frafallsproblematikken. Prosjektene gjenspeiler mer målsettinger initiert av få ansatte innen NIF og LYOGOC. NIF vil få æren for dette selv om bare delmålet for de unge ledere ble fulgt opp.
Å initiere et utdanningsprogram for unge ledere var for NIF en utmerket mulighet til å nå noen av de utlovede målene for Lillehammer 2016, som for eksempel inkludering av unge frivillige i arrangementet. Samtidig var involvering av unge ledere et delmål i NIFs idrettspolitisk dokumentet. I avhandlingen diskuteres om det var viktigere for NIF å overbevise offentligheten om sin vellykkede ungdomspolitikk enn å få bidra til en reell økning av unge mennesker involvert i organisert idrett. Denne studien presenterer en teoretisk modell for å forstå forholdet mellom idrettspolitiske (prosesser) og legitimeringsprosesser av idrettsorganisasjoner basert på empiriske funn.
I 2016 ble to artikler som omhandler målene og implementeringsprosess av ungdomsløftet gjennom Ungdoms-OL levert publisert innen internasjonale peer-reviewed journaler. I tillegg ble to andre artikler og doktorgradsavhandlingen levert.
En rapport som omfatter spørreundersøkelsen av de frivillige under ungdoms-OL ble publisert på norsk og engelsk.
Publikasjoner
Strittmatter, A.-M. (2016). Defining a problem to fit the solution: A neo-institutional explanation for legitimizing the bid for the 2016 Lillehammer winter Youth Olympic Games. International Journal of Sport Policy and Politics, 8(3), 421-437.
Strittmatter, A.-M. & Skille, E. Å. (2016). Boosting youth sport? Implementation of Norwegian youth sport policy through the 2016 Lillehammer Winter Youth Olympic Games. Sport in Society, 20(1), 144–160.
Strittmatter, A.-M., Hanstad, D. V. & Skirstad, B. (Under review). Mismatch of expectations between target group and implementing agents in youth sport policy.
Strittmatter, A.-M. (Under review). Increasing youth sport engagement through the Youth Olympic Games: Leveraging strategies and tactics. International Journal of Sport Management and Marketing.
Hanstad, D. V., Kristiansen, E., Sand, T. S., Skirstad, B., & Strittmatter, A.-M. (2016). Volunteering at 2016 Lillehammer winter Youth Olympic Games. Oslo: Akilles.
Rapport norsk versjon: Frivillige på Ungdoms-OL 2016
rapport engelsk versjon: Volunteering at the Winter Youth olympic Games Lillehammer 2016