Formål
Utvikling av unge langrennsløpere er komplisert, og en rekke komplementære egenskaper skal læres og utvikles. Dette innebærer utvikling av en høy energiomsetning og effektiv arbeidsøkonomi; utvikling av taktiske vurderinger i konkurranser; og evnen til å lære treningsmetodikk, taktikk og teknikk. Ettersom langrenn er en kompleks og krevende idrett, samt at lite forskning finnes på unge langrennsløpere, trengs det en bred tilnærming for å utforske viktige variabler for langrennsprestasjon for unge gutter og jenter. Dette kan gi bedre innsikt i hvordan best utvikle unge langrennsløpere.
Prosjektbeskrivelse
I artikkel I og II ble arbeidsøkonomi, maksimalt oksygenopptak (V̇O2peak) og akkumulert oksygenunderskudd (ΣO2def) beregnet fra rulleskitester på tredemølle. Maksimal styrke for over- og underkropp ble også testet. Langrennsprestasjonen på snø (distanse og sprint) ble hentet fra det uoffisielle norgesmesterskapet (Hovedlandsrennet) for ungdommen i artikkel I. I artikkel III gjennomførte langrennsløperne et testrenn i skøyting på rulleski over aldersrelaterte distanser hvor de brukte GNSS/IMU-systemet til posisjons- og hastighetsmålinger, og å klassifisere delteknikker underveis i testrennet. Arbeidsøkonomi og V̇O2peak fra tredemøllen ble brukt til å beregne det relative oksygenkravet (V̇O2dem) i 13 ulike segmenter av løypa. I artikkel IV ble de unge langrennsløperne ble delt inn i en kontrollgruppe og tre intervensjonsgrupper (pararbeid, se seg selv på video eller tilbakemelding fra trener), som trente padling 6x30 min totalt på rulleski utendørs over en 5-ukers periode. Sprintprestasjon og arbeidsøkonomi ble testet på en rulleskitredemølle før og etter intervensjonen.
Resultater
Kjønnsforskjellene i langrennsprestasjonen på tredemøllen varierte mellom ~15–25% og var like mellom de forskjellige aldersgruppene. De ulike fysiologiske variablene påvirket også prestasjonen likt hos guttene og jentene. V̇O2peak så ut til å være den viktigste fysiologiske variabelen til å forklare kjønnsforskjellen i prestasjon i alle aldersgrupper, og var den viktigste variabelen for både tredemølle- og distanseprestasjon på snø hos de unge langrennsløperne. Overkroppsstyrke og kroppsmasseindeks så imidlertid ut til å være de viktigste variablene for sprintprestasjon på snø. Dette forskningsprosjektet fremhever også kompleksiteten i langrennsprestasjon på snø, ettersom V̇O2peak, ΣO2def og arbeidsøkonomi forklarte ~80% av variasjonen i tredemølleprestasjonen, mens disse variablene kun forklarte ~20–30% av variasjonen til langrennsprestasjonen på snø. I artikkel III, hadde de unge langrennsløperne hadde en tendens til høyere gjennomsnittlig intensitet enn seniorløperne under rennet (120 vs. 112 % av V̇O2peak), med en mer positiv pacing (starte hardere, 130 vs. 110 % av V̇O2peak i første del av løypa). De unge brukte også mer av "lavhastighetsteknikken" padling (G2, 23 vs. 14 %), mindre av "høyhastighetsteknikken" dobbeldans (G3, 36 vs. 45 %) og hadde hyppigere overganger mellom delteknikkene (~18 vs. ~15 overganger·km-1) enn seniorløperne. Fysiske forskjeller påvirker hastigheten, og dermed valg av delteknikker, noe som innebærer et behov for å differensiere teknisk trening for ulike aldersgrupper og nivåer. Video- og trenergruppen forbedret sprintprestasjon gjennom intervensjonen (henholdsvis 2,1 % i video- og 3,8 % i trenergruppen) og tilbakemeldinger fra trener forbedret prestasjonen mer enn pararbeid. Samlet sett tyder resultatene på at tilbakemeldinger fra en kompetent trener er bedre enn observasjon for å forbedre prestasjon hos unge langrennsløpere. Selvobservasjon på video med stikkordsliste for hva som er god teknikk, kan fungere som et godt alternativt verktøy for å øke mengden individuell tilbakemelding i store utøvergrupper.Dette forskningsprosjektet viser at de viktigste fysiologiske variablene for langrennsprestasjon og kjønnsforskjellen i disse variablene er like hos unge skiløpere (14-15 år) og eldre skiløpere. Videre ser det ut til at unge skiløpere bruker disse fysiologiske variablene på samme måte som seniorer i konkurranse, men med mer positiv pacing og mer bruk av "lavhastighetsteknikker". Til slutt viser vi at en kompetent trener er viktig for teknikklæring, men selvobservasjon på video er et lovende verktøy for teknikktrening.