English version of this page

Teknikkanalyse i langrenn

Ph.d.-prosjekt

Såkalla "IMU"-sensorar finnes både i bilar og smarttelefonar. Desse sensorane er små og følsame for bevegelsar, utan at dei hindrar ein utøvar sine bevegelsar. Derfor er slike sensorar i dei seinare åra tekne i bruk for å samle data til teknikkanalysar i ulike idrettar. Skøyteteknikken i langrenn er kompleks ettersom både armar og bein kan brukast til å skape framdrift. Dette gir utøvarane stor grad av friheit i val av teknikk for å tilpasse seg ulike terreng. Det komplekse bildet med mange delteknikkar, variasjon mellom utøvarar og truleg ein ideell timing av bevegelsane, gjer det og utfordrande å vurdere kva som er «god teknikk».

Formål

I dette prosjektet undersøkte vi korleis små moderne IMU-sensorar kan nyttast for teknikkanalyse i langrenn.

Prosjektbeskrivelse

Bevegelsesdata frå inntil fem IMU-sensorar festa på til saman 28 ulike skiløparar vart samla inn. Opptaka vart tekne når løparane skøyta med både padling og dobbeldans, både på rulleski og på ski. Ski og stavar si kontakttid med underlaget vart kalkulert, i tillegg til hofte akselerasjon, fart, forflytting, og rotasjon. Vi undersøkte kor nøyaktige og presise sensorane er (validert opp mot 3D heilkroppsanalyse med presise kamera). I tillegg identifiserte vi kritiske forskjellar mellom padling og dobbeldans, mellom løparar, samt mellom rulleski på tredemølle, rulleski på asfalt, og skiløping på snø. Vi følgde og ei gruppe eliteløparar gjennom ein sesong for å sjå korleis endringar i teknikken påverka prestasjonen deira.

Resultater

Resultata frå prosjektet dannar grunnlaget for ei doktorgradsavhandling basert på 4 artiklar. To av artiklane er meir metodiske og to artiklar har funn med større nytteverdi for trenarar og løparar. Hovudfunna var at:

-   Å samle IMU-data var enkelt. Målingane var reproduserbare, og dei gav høg grad av nøyaktigheit.

-   Validiteten av metoden auka når akselerometer (akselerasjon) og gyroskop (rotasjonsfart) data vart kombinert, og sidevegs forflytting av kroppen sitt tyngdepunkt kunne nøyaktig bereknast frå hoftebevegelsar i både padling og dobbeldans.

-   Frekvens og kontakttid med underlaget kunne enkelt og nøyaktig bereknast med IMU-data frå stavar og skisko, men det var nokre utfordringar knytt til ski nedsett.

-   Hoftebevegelsane i dobbeldans, men ikkje padling, liknar på staking med tanke på korleis tyngdepunktet vert heva før stavtaket og senka gjennom stavtaket.

-   For fyrste gong vart det vist ein liten prestasjonsfremmande effekt ved å redusere frekvensen (auke sykluslengda) på individnivå. Ein tilsvarande effekt vart funne ved å redusere den vertikale akselerasjonen, spesielt når løparane glei på ei ski. Dette viser at betre balanse er viktig, sjølv for eliteløparar.

-   Teknikken i dobbeldans på snø skil seg frå teknikken på rulleski. På snø roterte løparane hofta meir og annleis, dei gjekk breiare, hadde lengre kontakttid med stavane og vi fann ein tendens til at løparane gjekk med "mjukare" bevegelsar på snø.

Prosjekteier

Norges idrettshøgskole

Prosjektgruppe

Håvard Myklebust, stipendiat
Jostein Hallén, veileder
Peter Federolf, prosjektmedarbeider
Thomas Losnegard, prosjektmedarbeider
 

Publisert 18. okt. 2023 16:05 - Sist endret 18. okt. 2023 16:13