Formål
Formål: Å fastslå sammenhengen mellom hoppebelastning og risikoen for symptomer på hopperkne.
Prosjektbeskrivelse
Metode: Vi har fulgt 4 volleyballag over 3 sesonger, og samlet inn data på antall hopp og hopp-høyde, i tillegg til andre opplysninger.. Vi utarbeider først et sett med antagelser for hvordan hopping og andre faktorer påvirker sannsynligheten for hopperkne. Deretter tester vi disse antagelsene med regresjonsanalyse.
Implikasjoner: Hvis vi vet mer om hoppbelastning og hopperkne, så kan trenere og fysioterapeuter bedre tilpasse trening for å redusere symptomer og unngå tilbakefall.
Resultater
Nesten alle elitevolleyballspillere i studien opplevde problem med nedre rygg, skulder eller kne i løpet av en gitt sesong
De fleste hadde minst en kamp som reduserte treningsdeltagelsen eller sportsprestasjonene betydelig, og nesten halvparten av spillerne spilte med en kombinasjon av korsrygg- og skulderplager hver uke.
Mens han undersøkte ankelskader, oppdaga stipendiaten at den angripende spilleren svært ofte hadde skylden for skader ved nettet.
Enten ved at spilleren kryssa midtlinja, eller at spilleren fra bakre rad landa på en lagkamerat ved nettet.
Spillerne ble med andre ord ofte skada av sine egne lagkamerater,