Formål
Det er et behov for tiltak rettet mot folk flest som kan gjære det enklere for oss å være fysisk aktive. Å legge til rette for at folk kan sykle eller gå når de skal en plass («aktiv transport») er et slikt tiltak. FACT-studien handler både om det forskerne kaller aktiv transport og bærekraftig mobilitet. Begge feltene har de siste årene fått mye oppmerksomhet, både i politikk og akademia. Studien vil gi forskerne mer kunnskap om hvor vidt sykling bedrer helsa og helserelatert livskvalitet og reduserer sosial ulikhet i helse. Vi har god dokumentasjon på at fysisk aktivitet er bra for helsa, men det har vært utfordrende å øke fysisk aktivitet i de deler av befolkningen som ikke allerede driver med idrett eller annen fysisk aktivitet på fritiden.
Dette doktorgradsarbeidet har tre overordnede forskningsspørsmål:
- Hva er de CVD-relaterte fordelene av sykling som aktiv transport?
- Hvilke individuelle og miljømessige faktorer er assosiert med sykling som aktiv transport i Norge?
- Hvordan kan vi beskrive utviklingen for sykling som aktiv transport på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå?
Prosjektbeskrivelse
Doktorgradsarbeidet er basert på to systematiske litteraturstudier med meta-analyse om sykling og hjerte- og karsykdommer (CVD) og risikofaktorer assosiert med CVD. Videre er arbeidet basert på en tverrsnittstudie basert på en spørreundersøkelse gjennomført i Sogn og Fjordane, Aust- og Vest Agder. Spørreundersøkelsen er kombinert med objektive mål beregnet i et geografisk informasjonssystem. Til slutt har vi utviklet en metode for å beskrive og evaluere trender i sykling som aktiv transport i Norge.
Resultater
Overordnet var sykling assosiert med 22% (95% CI: 0.74 to 0.82) lavere risiko for CVD dødelighet, CVD forekomst og assosierte CVD risikofaktorer, sammenlignet med ikke-syklister (del I). Sammenlignet med ikke-syklister, var det å være syklist også assosiert med gunstigere nivå for risikofaktorer knyttet til CVD, med unntak av blodtrykk (del II). Det ble ikke observert ulikheter knyttet til kjønn. Det ble heller ikke observert et dose-responsforhold, med unntak av midjemål undersøkt ved kontinuerlige variabler.
Videre observerte vi både individuelle og miljømessige faktorer assosiert med sykling som aktiv transport. Det å bo mer enn 5 km fra arbeidsstedet reduserte sannsynligheten for å være syklist. Derimot var det økt sannsynligheten for å være syklist om man bodde i områder med høyere befolkningstetthet. For individuelle faktorer, slik som god selvrapportert helse, høyere utdanning, høyere aktivitetsnivå og det å eie en el-sykkel, økte sannsynligheten for å bruke sykkelen som transportmiddel.
Til slutt har vi utviklet en nasjonal sykkelindeks. Indeksen er basert på faktisk antall telte sykkelturer, uavhengig av bosted, alder og recall bias. Den kontinuerlige tellingen resulterer i en modell som er sensitiv for endring.
Basert på Den nasjonale sykkelindeksen har antall telte sykkelreiser økt signifikant med 11% fra 2018 til 2020 (111.0 [95% CI: 106.2 - 115.1]). I 2019 var indeksverdien 97 (-3%) og tilsvarende verdi var 111 (+11%) i 2020, sammenlignet med 2018 (100). Det er regionale forskjeller i utvikling av telte sykkelreiser. Sør- og Vest-Norge hadde en kontinuerlig økning i antall telte sykkelreiser, hvor Sør-Norge hadde en økning på 23% (123 [107-140]) over tre år. Den eneste regionen med reduksjon i antall telte sykkelreiser var Nord-Norge, hvor antall telte sykkelreiser ble redusert med 8% (92 [72 - 112]) i løpet av perioden 2018-2020.
Artikkel 1: Cycling is associated with a lower incidence of cardiovascular diseases and death: Part 1–systematic review of cohort studies with meta-analysis.
Artikkel 2: Cycling and cardiovascular disease risk factors including body composition, blood lipids and cardiorespiratory fitness analysed as continuous variables: Part 2—systematic review with meta-analysis.
Artikkel 3 Correlates of commuter cycling in three norwegian counties.