Formål
Hovedmålet med studien er å øke forståelsen av mekanismene for utvikling av astma hos idrettsutøvere gjennom å undersøke endringer i luftveiene forårsaket av utholdenhetstrening. Vår hypotese er at utholdenhetsutøvere, med eller uten astma diagnose, vil vise tegn på epitelskade og inflammasjon på luftveiene sammenlignet med friske kontrollpersoner.
Det sekundære målet er å undersøke de medvirkende sykdomsfremkallende mekanismer for utvikling av astma og bronkial hyperreaktivitet hos utholdenhetsutøvere.
Prosjektbeskrivelse
Prosjektet er basert på to del-studier. Den første studien er en tverrsnittsstudie som inkluderer 3 grupper: idrettsutøvere med astma, friske idrettsutøvere og friske ikke-idrettsutøvere. Datainnsamling foregikk på respirasjonslaboratoriet på NIH hvor alle deltakere møtte til testing på to ulike dager. Målinger av lungefunksjon, bronkial hyperreaktivitet (BHR), allergi ved prikktest, parasympatisk aktivitet og luftveisinflammasjon ved indusert sputum ble gjort.
Den siste studien er en tverrsnittsstudie ble utført i samarbeid med Universitetet i Porto. Medisinske journaler til 150 toppidrettsutøvere ble undersøkt og brukt for å karakterisere fenotyper av astma basert på kliniske funn.
Resultater
Resultatene fra den første studien viste en invers assosiasjon mellom BHR til metakolin (PD20met) og HRV, men ikke pupillometri (Artikkel 1).
Videre var denne sammenhengen sterkere blant svømmere sammenlignet med ikke-utøvere, uavhengig av astmadiagnose. Alvorlig BHR ble oftere funnet blant svømmere sammenlignet med langrennsløpere. Markører for luftveisinflammasjon ble funnet både blant astmatiske, men også hos friske idrettsutøvere sammenlignet med ikke-idrettsutøvere (Artikkel 2).
Resultatene fra den andre studien avdekket to astma fenotyper i idrettsutøvere; "Atopisk astma" og "sport astma". Økt risiko for "sport astma" ble funnet blant vannsportutøvere og vintersport idrettsutøvere i forhold til landbaserte idrettsutøvere (Artikkel 3).