Formål
Formålet med doktorgradsprosjektet er å bidra med kunnskap om ungdommer ved ulike skoletyper knyttet til prestasjonsforventninger, perfeksjonisme og mental helse. Målet er at denne kunnskapen skal kunne bidra videre som grunnlag for utvikling av ulike tiltak i ulike skolesettinger og for ungdom i prestasjonsgrupper.
Prosjektbeskrivelse
Perfeksjonisme karakteriserer personer med ekstremt strenge personlige standarder kombinert med overdrevne kritiske selv-evalueringer (som, objektivt sett, gjerne ikke står i forhold til situasjonen). Perfeksjonisme har sammenheng med en rekke mentale helseproblemer. I dette doktorgradsprosjektet har vi blant annet studert sammenhengen mellom perfeksjonisme og angst og depresjonssymptomer, bekymringer knyttet til egen kropps utseende og vekt, selvfølelse og resiliens.
Vi har gjennomført to kvantitative studier: 1) En tverrsnittsstudie (8.trinn) der vi undersøkte perfeksjonismeprofiler blant ungdomsskoleelever fra spesialiserte skoler (idrett og klasser i klassisk musikk og ballett) og almenne ungdomsskoler, og 2) en prospektiv studie (8.-10. trinn) der vi undersøkte mentale helseprofiler basert på angst- og depresjonssymptomer, kroppsbekymringer og selvfølelse, og de mentale helseprofilenes sammenheng med selv-orientert og sosialt foreskrevet perfeksjonisme. I studie 3, intervjuet vi, en-til-en, 27 ungdomsskoleelever i 9.nde trinn fra spesialiserte skoler (dvs. private idrettsungdomsskoler, og spesialiserte klasser i klassisk musikk og ballett) om hvordan de erfarer sine egne og andres forventninger, og hvordan slike forventninger påvirker dem i deres respektive aktiviteter, samt generelt i hverdagen.
Resultater
Studie 1. Om lag fire av ti 13-14 åringer i skolene uten spesialisering og to av ti i de spesialiserte skolene i idrett, musikk, og ballett ble identifisert med usunne perfeksjonismemønstre relatert til mental helse (dvs., høyere angst, depresjonssymptomer og kroppsbekymringer, og lavere selvfølelse og resiliens sammenliknet med elever uten perfeksjonisme). Du kan også se mer om studien her.
Studie 2. Fire mentale helseprofiler med distinkte mønster knyttet til sameksistensen av angst, depresjon, kroppsbekymringer og selvfølelse ble identifisert blant ungdomsskoleelevene (13-16 år). Relativt mange elever ble identifisert med de to minst gunstige profilene, dvs., samtidig høy grad av angst, depressive symptomer, og kroppsbekymringer kombinert med lav selvfølelse, profil 1: 9-11 % og profil 2: 26-31 %, fra henholdsvis 8.-10 trinn. Det var høy grad av stabilitet i hver profil (72-93 % ble værende i samme profil) fra elevene var 13 til 16 år. To bemerkelsesverdige endringer over tid; gutter ved de spesialiserte skolene som byttet profil, forflyttet seg til gunstigere profiler og jenter til mer usunne.
Studie 3. De fire hovedtemaene fra de kvalitative intervjuene var knyttet til unge (14-15 år) utøveres egne og andres forventninger og hvordan mange strevet med å balansere disse forventningene. De fleste ungdommene erfarte at både deres selvorienterte forventninger og forventninger fra trenere/pedagoger og foreldre var gunstige, fungerte bra og bidro til at de trente hardt slik at de kunne utvikle seg og nå målene sine. Samtidig, elevenes ansvarsfølelse knyttet til å oppfylle forventninger fra flere hold, lange dager med trening og skole og stramme ukeplaner var kilder til en fysisk og psykisk krevende hverdag som påvirket deres velvære (f.eks., ofte slitne (noen ganger utmattet), noen beskrev at de ble mer bekymret, oftere irritert, hadde mer hodepine og konsentrasjonsvansker).