Formål
Nasjonale og internasjonale helsemyndigheter anbefaler å begrense stillesitting. En mulig forklaring på de negative helseeffektene sett fra et biologisk perspektiv kan være at den sedate atferden har en akutt effekt på kardiometabolske risikofaktorer og på vaskulær funksjon. For at offentlige instanser, helsepersonell og praktikere skal kunne gi kvantitative og konkrete råd for daglig begrensing av sedat atferd til befolkningen, må kunnskapen vedrørende årsak og virking av ulike strategier for å avbryte stillesitting økes, så vel som kunnskapen om mekanismene som medierer eventuelle effekter av strategiene.
De primære målene våre er å undersøke effektene av å bryte opp stillesittende tid på blodtrykk og post-prandial glukose- og lipidmetabolisme, og således undersøke hvorvidt selve mønsteret for å bryte av stillesitting med fysisk aktivitet har effekt på kardio-metabolske risikofaktorer. I tillegg vil vi undersøke hvorvidt arbeidsintensiteten har betydning for de overnevnte faktorer.
Gjennom dette prosjektet ønsker vi å tilegne feltet kunnskap og svar på følgende spørsmål:
- Hvordan vil mønsteret for akkumuleringen av sedat tid og fysisk aktive pauser fra stillesitting påvirker blodtrykk, glukose- og lipidmetabolismen
- Vil ulike arbeidsintensiteter under den fysiske aktiviteten stillesittingen avbrytes med ha ulike effekter på blodtrykk, glukose- og lipidmetabolismen?
Prosjektbeskrivelse
Vi mennesker tilbringer stadig økende mengder tid som stillesittende og en voksen person sitter gjennomsnittlig 70% av sin våkne tid. Alt du gjør mens du sitter eller ligger hører til under samlebetegnelsen: sedat atferd.
Basert på epidemiologiske og eksperimentelle studier som har komme til i det siste tiåret, er sedat atferd nå regnet som en selvstendig risikofaktor når det gjelder sykdomsmorbiditet og dødelighet. Derfor anbefaler nasjonale og internasjonale helsemyndigheter deg å begrense stillesitting.
En mulig forklaring på de negative helseeffektene sett fra et biologisk perspektiv kan være at den sedate atferden har en akutt effekt på kardiometabolske risikofaktorer og på vaskulær funksjon. For at offentlige instanser, helsepersonell og praktikere skal kunne gi kvantitative og konkrete råd for daglig begrensing av sedat atferd til befolkningen, må kunnskapen vedrørende årsak og virking av ulike strategier for å avbryte stillesitting økes, så vel som kunnskapen om mekanismene som medierer eventuelle effekter av strategiene.
Prosjektet omfatter en systematisk meta-analyse og oversiktsstudie og en serie med kvantitative, eksperimentelle studier. Oversiktsstudien har til formål å danne et informert grunnlag for de vitenskapelige modellene og detaljene til de eksperimentelle studiene som følger. Utvalget for de eksperimentelle studiene vil være friske voksne mennesker