Formål
Målet med prosjektet er å undersøke hva som skjer når grensene mellom kropp og teknologi blir mer utydelige. Hvordan påvirker bruk av aktivitetsmålere/smartklokker aldrende individers selvforståelse?
Prosjektbeskrivelse
29 menn og kvinner over 60 år har deltatt i studien. Majoriteten disse deltakerbe bruker smartklokke, aktivitetsmålere og/eller helseapper regelmessig. De følger med på helsedata som antall skritt, hjertefrekvens, søvnkvalitet, distanse og kaloriforbruk.
Data er generert gjennom individuelle, semi-strukturerte intervjuer og deltakende observasjon.
Resultater
Foreløpige funn viser at helsedataene som frembringes av smartklokker og aktivitetsmålere tolkes på ulike måter av brukerne. Våre analyser tyder blant annet på at det er kjønnsforskjeller i måten studiens deltakere anvender og skaper mening av smartklokkenes data på. Det er vår fortolkning at smartklokkene bidrar til å forsterke tradisjonelle maskulinitetsidealer knyttet til verdier som prestasjon, konkurranse og produktivitet.
Mange av kvinnene i materialet beskriver et spenningsforhold mellom ønsket om å være i fysisk aktivitet og hindringer som gjør det krevende å opprettholde systematisk trening. Smartklokkene ser ut til å forsterke dette spenningsforholdet.
Stipendiat Marte Knutsson har snakket skrevet om prosjektet og tematikken i NIH-bloggen
