Formål
Denne avhandlingen tar sikte på å analysere unge ledere på idrettsarrangement. Mer spesifikt undersøker den hvordan unge aspirerende ledere (i alderen 24-34 år) oppfatter og utøver ledelse i ulike institusjonelle idrettsarrangementskontekster.
Prosjektbeskrivelse
Forskningsdesignet er en multiple-casestudie med innsamlet data på to idrettsarrangementer: 2012 Innsbruck Youth Olympic Games (YOG) og 2012 VM i Snowboard (WSC). Studien er kvalitativ undersøkelse basert på 47 intervjuer med ansatte og frivillige som representerer ulike organisasjonsnivåer i organisasjonskomiteene, støttet av observasjoner før, under og etter arrangementene, feltnotater og dokumenter.
Resultater
Resultatene viste at både svært institusjonaliserte kontekster, som i YOG, og løst institusjonaliserte kontekster, som i WSC, begrenset aspirerende mellomleders mulighet for agency (power to tace action) og følgelig lederskap.
Agency virket minimert, kontrollert og disiplinert av toppledere og begrenset av eksternt trykk. De to institusjonelle kontekstene skapte imidlertid ulikt press. I YOG var press knyttet til institusjonelle forventninger om å overholde normer og forskrifter, men i WSC var press knyttet til mangel på orientering i en løst strukturert institusjonell setting og topplederes autoritære atferd. Komparative analyser av arrangementene avdekket to hovedformer på konformitet som presser og begrenser; refleksiv og kynisk.
Andre funn i avhandlingen var at konformitetsmodusene er svært avhengig av graden av institusjonalisering av praksis, regler og maktstrukturer innenfor arrangementets organisasjon. Den kontekstuelle hastigheten på idrettseventet, maktstrukturer og presset mot konformitet fører til fenomenet falmende lederskap. For å sikre vellykket gjennomføring av arrangementer erstatter alternative organiseringsmåter lederskap.
Videre viste resultatene også at aspirerende ledere som utfører management overfor frivillige, horisontale prosesser mellom aspirerende ledere på samme hierarkiske nivå, og makt mellom CEO/arrangementseier og de aspirerende lederne. Videre tydet analysene på at presset mot konformitet er en hurtig prosess. Dermed er det viktig å fange unge lederes refleksjoner i forbindelse med nyansettelser, spesielt siden idrettsorganisasjoner vil ha nytte av refleksive ledere og som kan løse nåværende og fremtidige utfordringer som idretten og idrettsarrangementer står overfor.
Tidligere forskning bruker vanligvis single-level analyser for å studere ledelse. Dette gir unøyaktige distinksjoner og definisjoner av de organisatoriske prosessene som former lederskap.
Avhandlingen bidrar til litteraturen om lederskap innen Sport Management gjennom flernivåanalyser og gjennom å undersøke agency og lederskap med kritiske perspektiver. Dermed bidrar avhandlingen til å utforske unge og aspirerende lederes muligheter til å fungere som ledere. Mer spesifikt, gir den en dypere forståelse av hvordan den institusjonelle konteksten påvirker aspirerende lederes agency og press mot konformitet. En av avhandlingens begrensninger er at den bare kan gir et øyeblikksbilde i få utvalgte caser som representerer ekstreme institusjonelle kontekster. Det foreslås derfor at fremtidig forskning utforsker flere institusjonelle sammenhenger og bruker et langsiktig perspektiv.
Denne avhandlingen er den første som undersøker organisatoriske prosesser på idrettsarrangement på mikronivå med en kritisk tilnærming. Den forklarer nøkkeldrivere og resultater av konformitetsprosesser i ulike arrangementskontekster og belyser hvordan og hvorfor ledelse som en organisatorisk organiseringsmåte forsvinner i en idrettsarrangementskontekst. Videre er denne avhandlingen den første som undersøker unge menneskers oppfatninger og utøvelse av lederskap på idrettsarrangement. Det gir verdifulle praktiske implikasjoner for eiere og arrangører av idrettsarrangement, som har blitt populære for å utdanne unge aspirerende ledere.