Formål
Hovedmålet med denne prosjektet er å bidra til økt kunnskap om motivasjon for fysisk aktivitet blant personer med alvorlige psykiske lidelser.
Prosjektbeskrivelse
For å øke kunnskapen rundt motivasjon for fysisk aktivitet og effekten av aktivitet blant personer med alvorlige psykiske lidelser. Vil vi først undersøke sammenhenger mellom motivasjon for fysisk aktivitet, aktivitetsnivå, erfaringer med fysisk aktivitet, livskvalitet og ulike indikatorer for livsstilssykdommer. Deretter vil vi teste ut et skreddersydd motivasjonsopplegg for fysisk aktivitet og et aktivitetsopplegg. Her vil vi evaluerer effekten dette har på motivasjon, symptomer på sykdom, livskvalitet, sosial funksjon og indikatorer for ulike livsstilssykdommer.
Resultater
Resultater fra del 1 viser at det er økende interesse for å undersøke motivasjon for fysisk aktivitet blant personer med psykiske lidelser, men det foreliggende kunnskapsgrunnlaget er relativt lite. Resultater fra 19 tverrsnittsundersøkelser viser at det er en positiv sammenheng mellom motivasjon for fysisk aktivitet og fysisk aktivitet. Resultater fra 10 intervensjonsstudier var tvetydige i forhold til endring av motivasjon og kun en studie hadde som
hovedmål å påvirke motivasjon for fysisk aktivitet.
De to undersøkelsene i del 2 var basert på selvbestemmelsesteori. De viser at et behovsstøttende miljø og behovstilfredsstillelse hadde en sammenheng med selvbestemt motivasjon. Selvbestemt motivasjon hadde videre en positiv sammenheng med fysisk aktivitet mens mindre selvbestemte former for motivasjon ikke hadde noen sammenheng med fysisk aktivitet. Selvbestemt motivasjon var også assosiert med fysisk aktivitet uavhengig av deltagernes helse og sosiale funksjon samt generelle motivasjonsproblemer. Både fysisk aktivitet og hvordan det oppleves å være i fysisk aktivitet hadde en sammenheng med helserelatert livskvalitet. Avslutningsvis viste de to studiene at deltagere rekruttert fra kommunen i liten grad var fysisk aktive, dette gjaldt særlig aktivitet med moderat eller høy intensitet, men over 90% ønsket å bli mer aktive. Majoriteten av deltagerne fra nettverket oppga å være i regelmessig fysisk aktivitet.
Resultater fra del 3 indikerer at det å kun implementere et
undervisningsopplegg blant de ansatte ikke er tilstrekkelig for å påvirke verken deres motivasjon eller mestringsforventning knyttet til å fremme fysisk aktivitet eller pasientenes aktivitetsmønster. Avslutningsvis viste 14 uker med direkte observasjon av fysisk aktiv at omlag 70% av pasientene gjennomførte mindre enn en 10 minutter sammenhengende aktivitet hver dag og at økt fysisk aktivitet var assosiert med godt vær i motsetning til dårlig vær og hverdager i motsetning til helgedager