Formål
Det overordnede formålet med denne studien er å skape en forståelse av hvordan et heterogent utvalg av menn med ulik alder, utdanningsbakgrunn og etnisk bakgrunn, som bor i eller i nærheten av et lite tettsted i Hedmark i Norge, konstruerer og uttrykker meninger knyttet til helse, kropp og fysisk aktivitet.
Det overordnede målet med studien er operasjonalisert i fire delmål: å forstå hvordan de deltakende mennene: 1) konstruerer og uttrykker meninger knyttet til helse, 2) forstår og uttrykker ansvar for helse, 3) konstruerer og uttrykker meninger relatert til kroppen sin, 4) konstruerer og uttrykker meninger og verdier knyttet til fysisk aktivitet.
Prosjektbeskrivelse
Studiens data ble generert gjennom individuelle dybdeintervjuer med 18 menn mellom 40-90 år med ulik utdanningsbakgrunn og etnisitet som bor i eller nært et tettsted i Hedmark
Resultater
Fire artikler er publisert fra denne studien:
‘It is passable, I suppose’–Adult Norwegian men’s notions of their own bodies(Hervik & Fasting, 2016) omhandler hvordan mennene snakket om sin egen kropp. Tre hovedtemaer ble funnet; 1) kropp som funksjonalitet i forhold til hverdagen deres og i forhold til idrett og fysisk aktivitet; 2) kropp som fysisk og psykisk helse; 3) kropp som utseende både i forhold til hvordan kroppene deres ble oppfattet av andre og i forhold til sin egen oppfatning av kroppen. En av konklusjonene som er trukket i artikkelen er at mennene uttrykte komplekse forhold til kroppen sin – forhold som kan tolkes som kjønnede og aldersrelaterte.
‘It’s not the government’s responsibility to get me out running 10 km four times a week’ - Norwegian men’s understandings of responsibility for health (Hervik & Thurston, 2015) utforsker menns forståelse av individets vis-à-vis statens ansvar for helse. Det enkelte individets hovedoppgave var å handle på bestemte måter for å opprettholde god helse. Lite skam ble imidlertid lagt på de som ikke opptrer på den forventede måten. Statens hovedoppgaver var å legge til rette for sunn livsstil for enkeltindividene og å fungere som sikkerhetsnett for de som trenger det. Staten ble også ansett for å være ansvarlig for å gi gratis universelle helsetjenester uavhengig av årsaken til behovet. I artikkelen argumenteres det for at de politiske og samfunnsmessige verdiene i Norge er reflektert i måten mennene snakket om ansvar for helse, iblandet nyliberalistiske oppfatninger som i større grad finnes i andre vestlige samfunn.
I ‘Good Health Is to Have a Good Life’: How Middle-Aged and Elderly Men in a Rural Town in Norway Talk about Health (Hervik, 2016) blir mennenes oppfatninger av- og meninger knyttet til helse undersøkt. Mennene oppfattet god helse som velvære og det gode liv, noe som kunne oppnås gjennom å oppleve god kroppslig funksjonalitet; fravær av sykdom og smerte; gode relasjoner til familie og venner og tilhørighet til fellesskapet; og tilfredsstillende kroppsfasong og vekt. Mennenes forståelse av "helse som trivsel og det gode liv" argumenteres for å være en refleksjon av den høye levestandarden og den gode helseprofilen i Norge. Det var imidlertid fremtredende i mennenes meninger om helse at deres egen helsebiografi formet hvordan de oppfattet og uttrykte helse.
Formålet med ‘I would rather put on warm clothes and go outdoors, than take off clothes to be indoors’ – Norwegian lay men’s notion of being outdoors during physical activity (Hervik & Skille, 2016) var å forstå meningene mennene uttrykte i relasjon til fysisk aktivitet. Hovedfunnet er at mennene foretrakk å være utendørs når de var fysisk aktive. De la vekt på sanseopplevelse av natur, gleden ved utendørs fysisk aktivitet og friluftsliv, og viktigheten av frisk luft som verdier knyttet til det å være fysisk aktiv utendørs. Den store betydningen mennene knyttet til å være utendørs når de var i fysisk aktivitet forstås i artikkelen å være formet av den lokale og nasjonale konteksten.
Last ned avhandlingen via Brage