Usunne helsevalg blant norske ungdomsutøvere

Resultater

Resultatene fra prosjektet er presentert via fire delstudier (artikkel 1–4).

Artikkel 1 er en systematisk oppsummeringsstudie publisert i Performance Enhancement & Health og gir en sammenfatning av teoretiske forankrede personlige og kontekstuelle faktorer som påvirker unge utøveres usunne helsevalg. Enkeltstudiene som er sammenfattet illustrerer det dynamiske samspillet mellom person- og miljøfaktorer bak usunne helsevalg. I mindre grad framkommer det studier som også setter søkelyset på faktorer som medierer eller modererer usunne helsevalg. Nettopp dette settes det fokus på i artikkel 2, 3 og 4.

Artikkel 2 er publisert i Journal of Sports Sciences og belyser unge ishockeyspilleres intensjon om å trene og konkurrere til tross for skade. Funnene viste at ishockeyspillere som opplevde et sosialt press fra sine viktige andre (eksempelvis treneren, lagkamerater eller foreldre) om å ignorere smerte og skade, hadde en forhøyet intensjon om å spille til tross for skade. Videre viste opplevelsen av sosialt press å trigge ishockeyspillernes intensjon ved å påvirke deres holdning til slik praksis, samt ved å påvirke sosiale normer og opplevd fristelse til å fortsette idrettslig deltagelse til tross for skade.

Artikkel 3, godkjent for publisering i PLOS ONE, belyser kontekstuelle og personlige psykologiske forløpere forbundet med fristelse til å begå doping. Funnene viser en trend hvor utøvere som oppfatter det idrettslige miljøet som resultatorientert, karakterisert av et økende press om å vinne og utkonkurrere lagkamerater, rapportere mer fristelse til å bruke doping. Vi finner også at opplevelsen av et prestasjonsorientert miljø påvirker utøverens holdning til doping positivt samt bidrar til å styrke troen på at bruk av forbudte prestasjonsfremmende midler vil lede til flere positive enn negative konsekvenser; to faktorer som i sin tur er forbundet med ytterligere sårbarhet for å begå doping. Utøvere som rapporterte moderate eller høye verdier av perfeksjonistisk bekymring synes å være særlig sårbare for bruk av doping. 

Artikkel 4 er under revisjon i det idrettspsykologiske tidsskriftet European Journal of Sport Sciences og retter fokus mot den mulige risikoen ved å eksperimentere med kosttilskudd. Funnene viste at unge utøvere som ved starten av en idrettslig sesong oppgav at de eksperimenterte med kosttilskudd som et middel for å øke egen prestasjon, i større grad vurderte bruken av kosttilskudd som akseptabelt og rapporterte mer positive holdninger til forbudte prestasjonsfremmende midler ved slutten av den idrettslige sesongen seks måneder seinere. Dette i kontrast til de som oppgav at de ikke drev med slik eksperimentering.

Implikasjon

Funnene vedrørende ulike risiko- og beskyttelsesfaktorer forbundet med usunne helsevalg har viktige teoretiske og praktiske implikasjoner. Idrettslige miljøer som framstår som sosialt pressende og prestasjonsorientert synes å være forbundet med forhøyet forekomst av usunne helsevalg blant de unge, så som deltakelse i idrett til tross for skade samt rapportert fristelse til bruk av doping. For eksempel fant vi ut at utøvere som opplevde et forhøyet press om å trene og konkurrere til tross for skade, vinne for enhver pris og utkonkurrere andre, rapporterte i større grad holdninger og sosiale normer i favør av usunne helsevalg. Videre framstod perfeksjonistiske utøvere, drevet av en bekymring om manglende prestasjon, som mer fristet til å begå doping enn utøvere uten særlig spor av slik bekymring. Trenere, foreldre og betydningsfulle andre rundt unge utøvere må være seg bevisst hvilken betydning deres sosiale påvirkning kan ha, og se seg selv som bidragsytere i det forebyggende arbeidet. Det anbefales at trenere og andre legger til rette for et idrettsmiljø som reduserer opplevelsen av sosialt press og nedjustere viktigheten av å vinne. Slike idrettsmiljøer burde også være gjennomsyret av normer og verdier som bidrar til å oppmuntre utøvere til å fremme et framtidsperspektiv som ivaretar ikke bare idrettslige resultater og karriere, men også utøvernes helsebevissthet og proaktive handlingsvalg. Dette vil også bidra til å styrke en robust og sunn prestasjonskultur. Avslutningsvis anbefales globale antidopingssystemer, så som Antidoping Norge og Verdens Antidopingbyrå, å rette et enda sterkere fokus mot forebyggende strategier blant utøvere. Strategier omhandlende holdningsskapende arbeid rettet mot skader og forbudte prestasjonsfremmende midler kan være virkningsfulle og vil kunne hjelpe utøvere til å avstå fra å risikere egen helse i jakten på prestasjon.

Konklusjon 

Målet med doktorgradsprosjektet var å oppnå en rikere forståelse av de psykososiale risiko- og beskyttelsesfaktorene som påvirker unge utøveres usunne helsevalg innen idrett, så som bruk av smertestillende preparater, kosttilskudd, doping og fortsatt deltakelse til tross for skade. De overordnede funnene viste at idrettslige miljøer karakterisert som sosialt pressende og prestasjonsorientert påvirket unge utøveres intensjon om å trene og konkurrere til tross for skade, samt økte deres fristelse til å ta i bruk doping. Analyseresultater viste også at disse idrettslige miljøene kunne påvirke utøveres sosiale kognisjoner og gjøre den enkelte mer tilbøyelige for dysfunksjonelle handlingsmønstre. Videre analyser viste også at perfeksjonisme kan være å anse som en risikofaktor for doping, der utøvere drevet av en bekymring om manglende prestasjon var mer sårbare for å begå doping. En annen risikofaktor for doping var bruk av kosttilskudd, der en hyppigere bruk av kosttilskudd som et middel for å øke prestasjon var forbundet med en aksept for bruk av tilskudd og mer positive holdninger til forbudte prestasjonsfremmende midler.