Formål
Temaet for denne avhandlingen er dans i kroppsøvingsfaget, og den er skrevet som en monografi. Å skape dans har inngått som et delemne i kroppsøvingsfaget siden 1960, men nyere forskning viser at det er et stort gap mellom praksis og de formelle kravene i læreplanene. Den overordnede hensikten med avhandlingen er derfor å undersøke hvordan kroppsøvingslærerstudenter utvikler erfaringer med å skape dans og å undervise i å skape dans etter læreplanen.
Prosjektbeskrivelse
Avhandlingens tre forskningsspørsmål er: Hva erfarer kroppsøvingslærerstudenter når de skaper dans? Hva erfarer kroppsøvingslærerstudenter når de underviser i å skape dans? Hvordan bidrar studentenes erfaringer til kunnskap om hvordan det å skape dans erfares, undervises og utvikles som praktisk-estetisk delemne innenfor kroppsøvingsfaget og kroppsøvingslærerutdanningen i dag? Den empiriske konteksten er dans i høyere utdanning, og avhandlingen er skrevet innenfor en kroppsøvingsdidaktisk forskningstradisjon.
Avhandlingens teoretiske perspektiv er plassert i en pragmatisk og fenomenologisk kunnskapstradisjon. Det pragmatiske perspektivet bidrar til å utvikle kunnskap om studentenes erfaringer i en skole- og utdanningskontekst, og det fenomenologiske perspektivet bidrar til å utvikle kunnskap om studentenes erfaringer med kropp, bevegelser og dans. Metodologisk er avhandlingen plassert innenfor kvalitativ forskning, og forskningsdesignet inkluderer både en utviklingsprosess og en forskningsprosess. Forskningsmaterialet er produsert i undervisningen i nært samarbeid med forskingsdeltakerne og består av observasjoner, intervjuer og refleksjonsnotater.
Resultater
Funnene blir presentert i en kronologisk tematisk analyseform, inndelt i to analysekapitler. Resultatene får fram at det å få mulighet til å dvele ved egne og hverandres bevegelseserfaringer, bevegelsesmuligheter og bevegelsesinteresser er sentralt for å lære seg å like å skape dans. Ved å relatere funnene til dans som et «mellomkroppslig fenomen» utvikler studentene erfaringer med å undervise i å skape dans. En avgjørende faktor for at studentene lykkes med å undervise egne elever ved praksisskolene, var at de beveget seg vekk fra en tradisjonell fagorientert undervisningsform og «instruktørrolle» og mot en mer deltakende demokratisk undervisningsform der det å skape trygge undervisingssitusjoner var vesentlig for at elevene fikk uttrykke seg. Resultatene får også fram at studentene utvikler spesifikk og fagdidaktisk kunnskap om dans som praktisk-estetisk delemne i kroppsøvingsfaget og i kroppsøvingslærerutdanningen.