Formål
Prosjektets formål er å synliggjøre om og hvordan friluftsliv setter sosiokulturelle betingelser for meningsproduksjon i oppveksten. Forskningsarbeidets hovedmål er å skape krysskulturelle forståelser av hvordan barn og unge, både etnisk norske og etniske minoriteter, skaper mening i sitt hverdagsliv, og hvilken plass natur, friluftsliv og kroppslig bevegelse får her.
Prosjektbeskrivelse
Gjennom prosjektet følges en turgruppe for barn og unge (12-16år) i regi av en friluftslivsorganisasjon i Oslo, annenhver tirsdag over tre år. Studien innebærer også et år med intensivt etnografisk feltarbeid, der jeg deltar fulltid på aktivitetstilbud gitt til skoler, samt ferie- og etter skoletilbud. Feltarbeidet består hovedsakelig av deltagende observasjon, men ustrukturerte samtaler og intervjuer, samt dokument analyse gjennomføres også. Studien søker
å bidra med ny kunnskap om hvordan by- barn og unge erfarer og relaterer seg til både "vill" og kultivert natur.
Resultater
Analysene avdekker et knippe ungdommers kamp for, samt mostand mot ulike former for emosjonell tilhørighet, både til mennesker og steder. I forsøk på å sosialisere Mimo-ungdommene inn i en nasjonal identitets ideologi relatert til tid tilbragt i naturen, vekkes følelser knyttet til sosial død. I Norge, trekker både politikere og forskere frem friluftsliv som en viktig vei til forbedret folkehelse og arbeid med miljøvern. Knyttet til denne forståelsen av friluftsliv ligger ideen om viktigheten av en barndom tilbrakt i naturomgivelser (barndommens grønne dal). Det argumenteres videre for at friluftsliv forebygger, til og med kurerer, enkelte fysiske og mentale tilstander, samt forebygger sosiale forskjeller og bidrar til sosio-kulturell integrering. Gjennom Equilibrium Poems utfordres slike generaliserende ideer med empirisk materiale som kaster nytt lys over temaer som inkluderer hudfarge og identitet. Derved fremskaffes nye innsikter om urban minoritetsungdom og friluftsliv i Norge. Resultatene fremkommer gjennom en personsentrert metodisk tilnærming, som åpner for et fokus på Mimo-ungdommers "selv" og deres subjektive møter med friluftsliv, steder og mennesker. Gjennom deres erfaringer, lærer vi blant annet om emosjonell tilhørighet og sosial død.