Hopp-prestasjon hos Maasaifolket

Del 1

Mennesker er forskjellige og den enkelte menneskekropp kan ses som et krysspunkt av en lang seleksjon og genetisk utvikling (fylogenese) kombinert med de påvirkninger den enkelte kropp har vært utsatt for igjennom livet (ontogenese). Den enkelte menneskekropps oppbygging, utseende og funksjon er således avhengig av en utvikling som går millioner av år tilbake kombinert med de forhold (trening/inaktivitet/energiinntak m.m.) som den enkelte kropp har møtt under oppvekst og livsforløp.

Mennesker i forskjellige raser og kulturer har således forskjellige forutsetninger for prestasjon, og dette kan eksemplifiseres ved løpere fra Kenya som i mange år har dominert langdistanseløp på internasjonalt nivå.  Å studere disse "eksperter" innen prestasjon kan bidra med viktig informasjon omkring nettopp den optimale prestasjon og det optimale bevegelsesmønster. En del studier i de senere år har for eksempel sett på Kenyanere og vurdert både biomekaniske fysiologiske faktorer som avgjør evnen til å prestere.

Ved NIHs seksjon for fysisk prestasjonsevne (SFP) har vi et samarbeid med en dansk/engelsk forskergruppe som undersøker opprinnelige befolkninger i forbindelse med livsstilssykdommer og skifte fra opprinnelig levevis til mere moderne stillesittende dagligliv. I den forbindelse har de forsket på Maasai-folket, et nomade og bondefolk i det nordlige Tanzania/Kenya.

Utover en spesiell bevegelsesmessig og kostmessig kultur har Maasai-folket en tradisjon for å hoppe. De er kjent for repetitive hopp i mange timer som del av kulturelle/religiøse ritualer, men også kjent for ekstrem hopphøyde i maksimale loddrette hopp. Spesielt er det der springere i vestlig kultur (f.eks. volleyballspillere) anvender et relativt dypt avsett og armtrekk under maksimale hopp, så springer Maasaiene uten armtrekk og (vurdert ut ifra bilder og video) med en relativt liten bøyning i kne og hofteledd.

Vi har utviklet et prosjekt som i tillegg til metabolske undersøkelser skal vurdere hopp-prestasjon ut ifra en biomekanisk vinkel.  Vi har igjennom det siste år jobbet med å utvikle en protokoll/utstyr som gjør det mulig å reise til Tanzania og måle hopphøyde, hoppteknikk, muskelsene funksjon, muskelaktivering og kroppsbygging hos Maasai-folket. Studiet ser både på repetitive hopp samt maksimale hopp. Formålet er for det første å beskrive disse hoppene i detalj, hvilket ikke er gjort tidligere i litteraturen og derfor er dette et temmelig unikt prosjekt. Men formålet er ytterligere å sammenligne Maasaierne med norske hopp-atleter, og protokollen gjennomføres således samtidig her i Norge med volleyball springere/andre eksplosive atleter, samt på en gruppe utrente kontroller. Ultimativt kan studiet bidra til bedre forståelse for optimal hopp-prestasjon.

Planen er å reise i slutten av januar 2016. Vi har to uker til å gjennomføre studiet og optimalt skal 15 Maasai-folk inngå i studiet. Det er en del utfordringer forbundet med feltstudiet. Vi tar med oss f.eks. kraftplattform, ultralydapparat og kinematisk måleutstyr, men der er ikke strøm tilgjengelig, og det er usikkert om det f.eks. er et hus med tak og/eller gulv på forsøksstedet. Vi er forberedt på disse utfordringene, og regner med å måtte improvisere en del i felten, men vi har heldigvis erfarne samarbeidspartnere både i Danmark/England, men også i Tanzania så vi forventer å klare oppgaven og komme hjem med bra data.

Prosjektet er en del av en større forskningslinje ved SFP hvor vi ønsker å øke forståelsen for muskel-sene funksjon og interaksjon under forskjellige typer av menneskelige bevegelser så som gange, løp og hopp. Samtidig inngår to masterstudenter i prosjektet og det er forventet at to masterprosjekter kan innleveres til våren 2016 med basis i dette prosjektet.

Vi følger opp med resultater, bilder og opplevelser.

Del 2

Et feltstudie på Maasai-folket i Tanzania

Vårt prosjekt i Tanzania har som formål å vurdere hopphøyde, hoppteknikk, muskelsene funksjon, muskelaktivering og kroppsbygging hos Maasai-folket.

Vi har nå vært i Tanzania en uke og det har til nå vært en ekstrem opplevelse. Gruppen ankom lørdag til Kilimanjaro. I forveien var det sendt 170 kg laboratorieutstyr (det ble sendt før jul) og heldigvis stod det 6 kasser uskadet og ventet på oss. Dagen etter gikk turen til  Monduli (en liten by vest for Kilimanjaro) og her har vi vår base på et primitivt hostel.

Biomek-labben ble installert i et meget primitivt hus som ligger 40 min med bil herfra i høylandet (1400 m.o.h.). Huset eies av en lokal prest, og brukes vanligvis til undervisning. Tett på huset ligger en liten by, og ser man ut over bakkene ser man adskillige grupper av Maasai-hytter. Et fantastisk landskap. Her er ikke strøm eller vann. Men med medbragt generator, en del tape, rep og pappkasser har vi rigget en funksjonsdyktig lab med kraftplattform, infrarøde kameraer til måling av bevegelse i 3d, ultralydapparat mv. Parallelt i en annen del av huset kjører vi et forsøk som ser på metabolske forhold hos Maasaiene.

Utenfor labben er det en del geiter, som av og til også er inne i labben. Det er tørketid, men været er unormalt og det har vært en del regn, som betyr at vi også har en del mudder (og geite-etterlatenskaper) i labben.

Vi har et lokalt team bestående av en medisinstudent, en sykepleier, to sjåfører og en lang rekke hjelpere/tolker som alle er tilknyttet et lokalt hospital i Monduli. Vi kjører alle frem og tilbake hver dag, så det er litt av en operasjon.

Maasaiene kommer hver morgen (noen av dem kommer vandrende langveis fra) og vi måler kroppsdimensjoner, muskelsenestivhet, bevegelighet og hopp-prestasjon. Etter litt oppstartsproblemer har vi nå hatt noen gode dager i labben og vi har data fra 11 Maasaier i boks. Vi forventer at vi rekker mellom 15 og 20 forsøkspersoner i alt.

Vi kommer tilbake med flere oppdateringer fra Tanzania.

Del 3

Det har ikke vært lett å få Masaiene til å hoppe våre standardiserte "laboratorie hopp", men i går gjennomførte vi en "jump-dance session".

I to tidligere blogginnlegg skrev jeg om vårt prosjekt i Tanzania hvor vi ser på hopp prestasjon hos Masai-folket.

14 dager har passert, vi har nå gjennomført alle målinger og har undersøkt 20 forsøkspersoner. Alt har gått stort sett bra, vi kommer retur med bra data, og derfor er alle veldig fornøyd.  I dag blev laboratoriet pakket sammen og vi tipper at vi i disse 14 dagene har vært kanskje verdens høyeste biomekanikk laboratorium da huset ligger 1856 m.o.h.

Vi har undersøkt hopphøyde hos Masaiene ved hjelp av kraftplattform og kinematikk. Vi har målt på maksimal kraft i leggmusklene, og vi har gjort målinger med ultralyd for at kunne regne på stivhet av Akillessenen, og under hopp for at kunne vurdere samspillet mellom muskel og sene.

Det har ikke vært lett å få Masaiene til å hoppe våre standardiserte ’laboratorie hopp’, såkalt ’squat-jump’ og ’countermovement-jump’, men i går gjennomførte vi en ’jump-dance session’ hvor  vi inviterte en stor gruppe Masaier inn i labben, og mens alle stod og messet og sang, hoppet de på skift på kraftplattformen. Dette gav en del bråk i labben, men også høye hopp. En av spesialitetene ved Masaienes hopp er ikke bare å hoppe høyt, men også å lande hardt så det gir lyd. De fant kraftplattformen, som er gjort av aluminium, meget godt egnet til dette (håper bare plattformen overlevde ;-)

I dag arrangerte våre hjelpere en spontan ’safari’. Vi kjørte i to timer på steinete veier og kom til en liten og meget fattig landsby i området. På veien så vi ville giraffer, zebraer og struts. Vi fikk en lokal Masai som guide og ønsket at han kunne vise oss opp på nærmeste fjell vi litt kjekt pekte på. Han langet ut i et drepende tempo og etter 30 min oppover var alle utslitt. Etter en kort pause satte han tempoet opp og vi gikk bort fra veien og det ble ’klatring’ i tett buskas. Etter en time måtte vi resignere, og på veien ned var vi til stor moro for alle vi møtte; vi ikke klarte å bestige et lite fjell! Vi fikk chai med geitemelk hos en lokal og meget gjestfri Masai familie på veien nedover, og endte med 2 timers kjøring retur til Monduli.

I morgen reiser vi mot Arusha og flyr derfra retur mot Norge. Foran oss ligger dataanalyse, og vi følger opp med resultater her på bloggen.

Samarbeidspartnere

Norges idrettshøgskole

• Jens Bojsen-Møller,
• Olivier Seynnes, Jørgen
• Jensen, Vidar Jakobsen,
• Herman Hernæs,
• Andreas S. Refsdal

Københavns Universitet

• Dirk Lund Christensen,
• S. Peter Magnusson (Bispebjerg Hospital)

Cambridge University

• Søren Brage

University of Southern Denmark

• Per Aagaard