Nei, dra meg baklengs inn i talentutviklingen!

NTGs ungdomsskoler gjennomfører fysiske opptaksprøver for å rangere søkere til sine skoleplasser. En slik praksis virker lite gjennomtenkt og støtter ikke opp om dagens kunnskap.
Av Halvard Nikolai Grendstad
Publisert 16. apr. 2021 12:19 - Sist endret 21. nov. 2023 00:57
Unge jenter i gateløp

Ungdom utvikler seg i svært ulik takt, og mye av "talentet" man ser tidlig, skyldes hvor de tilfeldigvis er i utviklingen akkurat da, skriver forfatteren. \ Ill-foto: Shutterstock

Det er forbausende at NTG-U vil bruke fysiske opptaksprøver til sine skoler. Opptaksprøvene tester barna i elementer som hurtighet, styrke, utholdenhet og koordinasjon. Dette skjer når barna er midt i puberteten, og når de individuelle forskjellene er størst.  I en artikkel publisert i, Bergens Tidende, Adresseavisen og flere andre aviser denne uka kom det fram at den nye skolen til NTG-U som starter opp i Bergen høsten 2021 fortsetter denne praksisen.

Testing for å rangere søkere i 13-årsalderen er ikke hensiktsmessig, og en dårlig strategi for å velge ut idrettstalent. At dette ikke er den første ungdomsskolen som starter med dette, gjør ikke saken bedre.

Ungdomskropper utvikles forskjellig

Jenter og gutter som er født på samme tid har hver sin biologiske klokke som er stilt inn på forskjellige tider. Forskjellen i biologisk alder er stor i denne perioden, og noen starter pubertet allerede i 10-årsalderen, mens andre kanskje så sent som i 16-årsalderen.

Jeg, og andre forskere, har tidligere vist at det er stor variasjon i biologisk alder hos 14 år gamle norske guttefotballspillere. De guttene som hadde høyere biologisk alder var raskere, sterkere og hoppet høyere og lenger enn sine jevnaldrende venner.

En viktig grunn til at de med høyere biologisk alder i ungdomstiden har fysiske fordeler, er muskelmasse. Utvikling av mer muskelmasse har tett sammenheng med pubertet, helt uavhengig av trening.

Muskelmasse er ikke bare viktig for å være sterk, rask og spenstig, men også for utvikling av kroppens evne til å gi oksygen til aktive muskler – og derfor også for maksimalt oksygenopptak (V̇O2maks). Maksimalt oksygenopptak er kanskje den viktigste faktoren for prestasjon i idretter og øvelser der god utholdenhet er viktig.

Ettersom biologisk alder henger så tett sammen med muskelmasse og fysiske ferdigheter, vil derfor ungdom som gjennomgår NTG-Us tester i stor grad bli målt på sin nåværende biologiske alder, heller enn sitt potensial for videre utvikling.

Rangering av søkere urettferdig

Et annet paradoks er at søkere med lik poengsum skal rangeres ut ifra hvilket kvartal de er født. Vi vet at ungdom født tidlig på året oftere blir valgt ut til satsning i idrett framfor de født sent på året. Denne effekten kalles den relative alderseffekten.

Den relative alderseffekten ser ut til å være bakgrunnen for NTG-Us strategi. Selv om NTG-Us rangering av søkere nok er godt ment, er det ikke tilstrekkelig for å fjerne de biologiske forskjellene. En jente eller gutt født sent på året kan likeså greit ha høyere biologisk alder enn en født tidlig på året.

En studie fra to store fotballakademier har vist hvordan relativ alderseffekt spiller tydelig inn gjennom hele ungdomstiden. De ungdommene som var født tidlig på året var overrepresentert i alle årsklasser fra barnefotball til juniorfotball.

Allikevel hadde ungdommenes biologiske alder en enda større påvirkning. Effekten av biologisk alder ble i denne studien forsterket utover i tiden på akademiet. Dette indikerer at de ungdommene som blir valgt ut til idrettssatsing når de individuelle forskjellene er som størst kan dra nytte av bedre oppfølging og trening gjennom hele ungdomstiden.

Praksisen med opptakskrav bør endres

Barn og unge som ønsker å bli gode idrettsutøvere må trene mye og variert. Treningsiver, -mengde og -aktiviteter bestemmer de selv, men deres biologiske utvikling er satt.

NTG-Us opptakskrav viderefører de utfordringene vi allerede kjenner til med at barn som kommer tidlig i pubertet blir valgt ut og prioritert foran sine mindre modne venner.


Kilder

Armstrong, N., & Van Mechelen, W. (2017). Oxford Textbook of Children's Sport and Exercise Medicine (3 ed.). Oxford: Oxford University Press.

Grendstad, H., Nilsen, A.-K., Rygh, C. B., Hafstad, A., Kristoffersen, M., Iversen, V. V., . . . Gundersen, H. (2020). Physical capacity, not skeletal maturity, distinguishes competitive levels in male Norwegian U14 soccer players. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 30(2), 254-263. doi

Johnson, A., Farooq, A., & Whiteley, R. (2017). Skeletal maturation status is more strongly associated with academy selection than birth quarter. Science and Medicine in Football, 1(2), 157-163. doi:10.1080/24733938.2017.1283434

Landgraff, H. W., & Hallén, J. (2020). Longitudinal Training-related Hematological Changes in Boys and Girls from Ages 12 to 15 yr. Medicine & Science in Sports & Exercise, 52(9), 1940-1947.

Ramsvik, M., & Lygren, I. (2021). Til høsten får ungdomsskoleelever i Bergen et helt nytt skoletilbud – Bergens Tidende. (Også publisert i Adresseavisen og en rekke andre aviser)

Emneord: Institutt for fysisk prestasjonsevne