I filmen Pretty Woman har en rik forretningsmann kjørt seg vill i storbyen. Han spør en prostituert om veien. Hun setter seg i bilen, og etter en stund sier han «hva er navnet ditt?». «Hva vil du at det skal være?» svarer hun kokett.
Hva er egentlig bærekraft?
Uten sammenligning for øvrig vil jeg påstå at mitt forhold til bærekraft ikke er helt ulikt. Jeg spør «hva er bærekraft?» og hører et fjernt ekko: «Hva vil du at det skal være?» Bærekraft er buzzordet jeg delvis har irritert meg over, delvis ignorert og beleilig latt begrave under hverdagens mange plikter. Til tross for at det er allestedsnærvende. Selv om jeg bruker det i dagligtalen. For eksempel til å betegne tidligere forhold: «Det var ikke bærekraftig». Eller om aldrende familiemedlemmer med sviktende kognitiv funksjon: «Hun er ikke bærekraftig».
Bærekraft er på alles lepper, det er den nye vekkelsen som har hjemsøkt vårt språk. Som en smeltende isbre har begrepet dryppet inn i vokabularet, rent inn i styringsdokumenter, sivet inn i vedtekter, gjennomtrukket handlingsplaner og piplet ut i den offentlige bevisstheten. Så hva er det?
Brutte forventinger
På fredag øynet jeg håp om oppklaring. På frokostseminaret her på NIH. Litt forsinket etter en meget hurtig (og bærekraftig) dusj, i så kaldt vann jeg kunne makte, småløp jeg med optimisme mot auditoriet.
Lagene av kriser verden står overfor innbyr til det motsatte, og i det siste har jeg kjent på en dyp pessimisme som ikke finner seg i å være begravet av trivialiteter. Krig og tørke i Europa, klimakrise, naturkrise, energikrise og inflasjon har vekket et eksistensielt mismot i meg. Og et påtrengende behov for å gjøre noe.
Slik sett var frokostseminaret et lavterskeltilbud. Det krevde bare at jeg satte meg ned. Og lyttet.
Jeg lyttet. Og ble fylt av en stigende fortvilelse. Jeg følte meg desillusjonert. Mitt håp var at vi skulle bli presentert for noe originalt, kanskje noe litt nytenkende, i hvert fall noe konkret. Eksempler på hvordan organisasjoner vi kan sammenligne oss med har definert og innlemmet et bærekraftperspektiv i sin virksomhet. I gavnet, ikke bare i navnet.
Jeg hadde en forventning om at foredragsholderne tok seg tid til å hjelpe forsamlingen med å avgrense begrepet, ramme inn sine presentasjoner med noen refleksjoner rundt innholdet i det. Kanskje til og med problematisere utvanningen som gjør begrepet så vanskelig å forholde seg til. Det var det ingen av dem som gjorde.
Bærekraftløs
I stedet ble rommet ble fylt av resirkulert retorikk. Semiotisk suppe. Det lød hult. De tannløse bærekraftsmålene fra FN lyste forutsigbart mot oss fra lerretet. Økonomisk vekst ble omtalt som en forutsetning for bærekraft. Dette er kontroversielt, og det fins argumenterer for å ta økonomisk vekst ut av bærekraftsbegrepet.
På frokostseminaret ble vi bedt om å lukke øynene og ta en imaginær tur til månen. Det var space. Jeg følte meg undervurdert av denne infantile øvelsen. Akutt kraftløs. Bærekraftløs. Økt oppmerksomhet rundt klimaproblemer blant barn ned i barnehagealder ble fremstilt som et trylleformular for å redde verden. Vel, min generasjon var med i Blekkulfklubben på slutten av 80-tallet og hadde kronisk angst for at ozonlaget skulle revne. Barnas grad av bevissthet om temaet reduserte ikke de himmelske hullene. Det var det internasjonale, politiske vedtak som gjorde.
Jeg er ikke overbevist om at de svulstige formuleringene fra frokostseminaret har bragt NIH nærmere målet om å få realisert innholdet i strategisk plan. Kan vi begynne med å erkjenne at det ikke er så veldig mye vi kan gjøre, sånn i det store bildet? Heller ta ambisjonsnivået ned noen hakk sånn at dette blir overkommelig? Hva med deretter å enes om en definisjon på begrepet bærekraft?
Her er et forslag fra Cicero: «For oss handler bærekraft om å sette grenser for menneskelige handlinger, også de som gjelder økonomisk aktivitet, slik at vi ivaretar hensyn til verdens fattige og til generasjonene etter oss (…) Det er arven etter Brundtland».
Edward i Pretty Woman gidder ikke spille spill selv om Vivian lokker med det. Han retter bare et talende blikk mot sin passasjer. Det sier alt. Cut the crap.