Av førsteamanuensis og leder for Utvalg for praktisk tilrettelegging (UPT) Kristin Vindhol Evensen og universitetslektor Ståle Jønsberg, Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier.
Ståle Jønsberg er universitetslektoren som startet jakten på fleskeball.
I 2023-kullet med kommende faglærere i kroppsøving og idrettsfag samarbeidet Ståle med studenten Knut Sørskår. Knut er synshemmet med 5 prosent restsyn, og har behov for tilpasning i emnet Ballspill fordypning.
Emnet tar for seg utradisjonelle ballspill satt i en kroppsøvingskontekst. Som en del av praktisk-metodisk eksamen skal studentene fordype seg i et utradisjonelt ballspill som senere skal gjennomføres praktisk for medstudenter.
Før han starta prosjektet ville Ståle høre Knuts tanker rundt eksamensformen, og diskutere hvilke aktiviteter og eventuelle tilpasninger som kunne egne seg med tanke på synshemmingen. Da trekker Knut «fleskeball» opp av hatten.
Ballspillet der to lag spiller mot hverandre i rullestoler og skal score ved å få en pilatesball i motstanderens mål. NIH har rullestoler, og Ståle tenker med en gang at dette er «spot on». De blir derfor enige om at fleskeball skal være Knuts fordypningsaktivitet til eksamen.
Og her begynner en begivenhetsrik reise. For hva er egentlig fleskeball? Og hvordan skal Ståle vurdere eksamen i en aktivitet han selv er helt ukjent med – og som det i tillegg viser seg å være svært lite informasjon om?
På kontoret tvers ovenfor Ståle sitter Kristin Vindhol Evensen, førsteamanuensis og leder for studiet Fysisk aktivitet og funksjonshemming.
— Kristin, kan du noe om fleskeball? spør Ståle.
— Jeg kan ikke så mye om fleskeball, sier Kristin, men kanskje kan noen fra mitt nettverk innen tilpasset fysisk aktivitet svare deg.
Ståle skriver til flere og Beitostølen helsesportsenter henviser ham til fysioterapeut ved senteret Heidi Løseth Nordtorp.
Fleskeballens historie
— Fleskeball, forklarer Heidi, oppstod på 90-tallet. Det er en svensk oppfinnelse, utarbeidet av en gjeng med tetraplegi (personer med høy ryggmargsskade) som tok initiativ til aktiviteten ettersom de ikke hadde nok funksjon i armene til å beherske rullestolbasket.
Ståle blir sendt videre til kroppsøvingslærer og paraidrettsutøver Åke Norsten i Stockholm. Men Åke kunne ikke lære Ståle noe mer enn det han allerede hadde lært.
Men så en dag dukker det opp en fleskeballkjenner fra sidelinjen.
— Jeg har spilt fleskeball på Camp Spinal som arrangeres av Sunnaas sykehus, forteller fysioterapeut og NIHs egen doktorgradsstipendiat Pia Wedege.
Via Andreas Lilja, mentor på Camp Spinal, får Ståle vite at hovedmålet med fleskeball fra starten var utholdenhetstrening for personer med nedsatt håndfunksjon. — Reglene er enkle, men i stor grad udefinerte.
Andreas anbefaler Ståle å ta en prat med selve oppfinneren av fleskeball, rullestolbasketspilleren Per Byquist.
Per bekrefter det Ståle har hørt om aktiviteten til nå og universitetslektoren er glad fordi han langt om lenge hadde lært nok om fleskeball til å bruke det konstruktivt i undervisningen og i Knuts eksamen i «ballspill fordypning» (se faktaboks om fleskeball).
Universelle løsninger og individuell tilrettelegging - din forbannede plikt
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse påpeker at høyere utdanningsinstitusjoner er pålagt å sørge for at ansatte kan legge til rette for universelle løsninger. Slik kan flest mulig studenter blir inkludert i ordinær undervisning og vurdering.
Noen ganger er universell utforming av undervisning og vurdering ikke nok, og da det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at de ansatte har rammer til å gi studentene god individuell tilrettelegging i situasjoner som krever det.
Arbeidsgiver rår over rammene, men til syvende og sist er det du som underviser som står der i det daglige i møtet med studenter.
Da er det viktig at du er klar over følgende: Ser du et behov for tilpasning i din undervisning for at en student skal oppleve å være inkludert er det din forbannede plikt å gjøre noe med det!
Vi som jobber i høyere utdanning skal sikre at studenter med funksjonsnedsettelser og særskilte behov får ivaretatt sine rettigheter til tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen slik at alle får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
Hva vi gjør eller ikke gjør er av umiddelbar betydning for den enkelte student, samtidig som det har en viktig symboleffekt.
Signalene om hva som er forventet av studentene når de kommer ut i skolen og samfunnet ellers blir tydelige i valgene vi som ansatte i høyere utdanning gjør.
Kjenne, anerkjenne og oppsøke
Alle elever og studenter har rett til å møte undervisning og vurdering som er tilpasset deres evner og behov. For at god tilpasning skal finne sted, må vi som underviser og vurderer kjenne og anerkjenne vår etiske forpliktelse til å tilpasse, og vi må sørge for å oppsøke konkret kunnskap om hvordan dette kan gjøres.
Opplæringsloven, læreplanverket, Universitets- og høgskoleloven og Likestillingsloven er krystallklare (se faktaboks). Tilpasning av undervisning og vurdering er ikke et valg, det er en rett for eleven og studenten og en plikt for den enkelte ansatte.
I dette arbeidet har vi altså tre betydningsfulle aktører; studenten som gjerne kjenner sine egne behov godt, arbeidsgiver som rår over ressursene og den enkelte ansatte som har plikt til å sette inkludering ut i pedagogisk praksis.
Å undervise om inkludering er ikke nok
For å legge til rette for undervisning og vurdering på en god måte, er det behov for bred kunnskap om aktiviteten det skal undervises i. Som høgskoleansatte er vi gjennom loven forpliktet til å skape god og inkluderende undervisning for den enkelte student.
Samtidig signaliserer inkluderende undervisning at institusjonen tar minoriteters rettigheter på alvor. Å undervise om inkluderende opplæring som bærende verdi i norsk utdanning er ikke noe særlig verdt dersom vi ikke selv praktiserer inkluderende opplæring.
Det som her begynte som et arbeid med en students fordypning i fleskeball er et konkret uttrykk for hvordan rettigheter kan omsettes til undervisningspraksis.
Hvordan møter vi studentene for å eksemplifisere at vi skal tilpasse?
Først og fremst vil vi trekke fram ressursene som studentene selv representerer. Snakk med studentene, lytt til dem og finn løsninger sammen. Uten Knut hadde det neppe blitt fleskeball på NIH-eksamen i år.
Fleskeball krever tilgang på rullestoler nok til to lag. Vi har utstyr på NIH til å tilpasse til fleskeball, men alle har ikke det. Samtidig vil ikke tilgang til all verdens rullestoler skape tilpassede aktiviteter dersom det ikke er et ønske om å skape inkluderende undervisning i utgangspunktet. Som historien om jakten på fleskeball viser, finnes det utallige konkrete tilpasningsmuligheter for den som leter.
For å gå foran som et godt eksempel for kommende kroppsøvingslærere, må Ståle få nok kunnskap. Av og til vil det ta tid og koste krefter – og kanskje blir det som i dette eventyret en «syvende far i huset»-runde, men resultatet handler ikke bare om aktiviteten i seg selv.
Resultatet er også verdiene i det at den enkelte student får mulighet til å ta del i undervisning, får rettferdig bedømming, og i siste instans også får mulighet til å leve et selvstendig, yrkesaktivt og økonomisk trygt liv. Signalene til studentene er tydelige. Ingen skal settes på sidelinjen, alle skal med.
Som ansatte i høyere utdanning gir vi gjennom vår daglige undervisningspraksis signaler som sier noe om hvorvidt vi tar inkluderingsforpliktelsen på alvor.
Vårt ønske er at alle ansatte skal være bevisst sitt ansvar om at de sender signaler som er større enn det enkelte valg de tar når de tilpasser (eller ikke tilpasser) undervisning og vurderingsarbeid til en mangfoldig studentgruppe. Lovverket og planverket er klinkende klare her.
Å skape inkluderende utdanning er ikke et valg, det er en plikt.
Fakta om fleskeball
- Spilles ideelt sett på en håndballbane, men mindre bane går også fint.
- Opprinnelig uten målvakt, og avslutninger måtte da være utenfor målfeltet på håndballbanen. Denne regelen har i stor grad falt bort, og bruk av målvakt er mer vanlig.
- Ingen begrensninger på antall spillere, men oftest fem mot fem eller seks mot seks.
- Ikke lov å ta ballen med to hender, sparke ballen med beina eller legge den i fanget.
- Ballen kan kun slås/sprettes med én hånd eller kjøres på med rullestol.
- Spill med vegger/linjer om hensiktsmessig, dette kan variere.
- Laget scorer ved å få ballen inn i motstanderlagets mål.
- Ved scoring settes spillet i gang fra målvakt eller baklinje hos laget det ble scoret på.
- Ingen standard tidsaspekt i kamper, dette defineres ut ifra den enkelte gruppe.
Mer om opplæringsloven
Opplæringslovens formål er at elever skal møtes med tillit, respekt og krav. De skal gis utfordringer som fremmer danning og lærelyst, og alle former for diskriminering skal motarbeides.
Læreplanverket for grunnskolen og den videregående skolen beskriver hvordan skolens verdigrunnlag er å skape inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle. Læreplanen for kroppsøvingsfaget peker spesifikt på at elevene skal realisere verdigrunnlaget gjennom å praktisere og reflektere over samspill, medvirkning, likestilling og likeverd.
Universitets- og høyskoleloven § 4-3 og Likestillings- og diskrimineringsloven § 21 gjør forpliktelsen for ansatte i høyere utdanning tydelig. Ansatte i høyere utdanning skal sikre at studenter med funksjonsnedsettelser og særskilte behov får ivaretatt sine rettigheter til tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen slik at alle får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter uten at dette fører til en reduksjon av de faglige kravene som stilles.