I dag slipper du å betale moms på medlemskapet på treningssenteret ditt. Det mener Skatteutvalget at regjeringen bør sette en stopper for. Utvalget har foreslått for finansminister Trygve Slagsvold Vedum å fjerne momsfritaket på trening.
Samtidig sier regjeringen at de skal prioritere folkehelsearbeid i den ferske folkehelsemeldingen. Hvordan henger det sammen?
Det er velkjent at fysisk aktivitet forebygger og behandler en rekke ikke-smittsomme sykdommer og mentale lidelser. Siden starten av 2000-tallet har myndighetene fortalt oss hvor viktig fysisk aktivitet er for helse og trivsel.
Kan få en velferdsgevinst på 239 milliarder krone
Vi vet også at livsstilssykdommer er en stadig større utfordring. Både for enkeltpersoner og for samfunnet økonomisk. Sykdommene kommer i all hovedsak av inaktivitet og helseskadelig kosthold.
Fysisk aktivitet kan også forebygge enkelte psykiske lidelser. Noen studier viser at fysisk aktivitet kan redusere graden av depresjon på lik linje som antidepressiva. Det er videre rapportert at 9 av 10 pasienter ville valgt mer fysisk aktivitet fremfor medisin.
Helsegevinstene av trening kan derfor gi stor nytteverdi for samfunnet. Kostnadene til helsevesenet kan bli redusert om vi klarer å forebygge sykdom og redusere behovet for behandling.
Til tross for at helseeffektene er veldokumentert er det bare tre av ti voksne som har 150 minutter (eller 75 minutter med høy intensitet) med aktivitet i uka, som helsemyndighetene anbefaler.
Helsedirektoratet har uttalt at dersom hele befolkningen i Norge oppfyller aktivitetsanbefalingene vil den potensielle velferdsgevinsten kunne tilsvare hele 239 milliarder kroner hvert år!
Det er derfor svært viktig med tilgjengelige og attraktive arenaer for fysisk aktivitet og trening. I et folkehelseperspektiv er det viktig å få flere til å finne både tid og interesse for trening i hverdagen.
Myndighetene har et mål om å øke aktivitetsnivået hos folk flest med 15 prosentpoeng innen 2030 og at fysisk aktivitet skal være et naturlig valg for alle, hele livet.
Klarer vi det uten treningssentrene?
Økte priser kan få mange til å droppe trening
Treningssenterbransjen er en viktig arena for å øke befolkningens aktivitetsnivå, spesielt for å få flere til å trene styrke to dager i uka som er anbefalt.
Før pandemien var det over 1 million nordmenn som brukte treningssenter som aktivitetsarena og cirka 90 prosent bor i en kommune med minst ett treningssenter.
Treningssentre tilbyr et variert utvalg av treningsformer for enkeltpersoner, grupper og bedrifter og har et stort potensial i å nå ut til flere som er lite eller ikke aktive i dag.
Regjeringens handlingsplan «Sammen om aktive liv 2020-2029» fremmer treningssentre som aktuelle samarbeidspartnere for flere helseaktører for å tilrettelegge aktivitetstilbud for ulike diagnosegrupper og at treningssentrene er viktig for at flere eldre skal bli aktive.
Trening kan reversere flere av de aldersrelaterte fysiologiske endringene og dette kan gi økt uavhengighet og redusere behovet for hjelp. Fra et samfunnsnyttig perspektiv er eldre som klarer seg selv og bor lenger hjemme billigere i drift.
Hva kan innføring av moms på trening føre til?
Økte priser for medlemskap vil stoppe mange fra å ta vare på helsen sin. Vi vet at sosial ulikhet påvirker aktivitetsnivå. Personer med lavere inntekt eller med færre sosioøkonomiske ressurser har ikke samme muligheter for organisert aktivitet, sammenlignet med dem fra høyere sosioøkonomiske klasser.
De er rett og slett mindre aktive.
Vi vet at det er vanskeligere for dem å betale for medlemskap og utstyr, eller å delta i aktiviteter som krever betaling for deltakelse. Derfor kan de gå glipp av de fysiske og sosiale fordelene som trening og aktivitet kan gi.
Hvorfor skal vi da gjøre det dyrere å trene? Det fremstår som et paradoks å innføre moms på treningsavgift. Det vil åpenbart medføre mindre aktivitet og redusert folkehelse.
Øk heller skattene på usunn mat og drikke
Som utdanning- og forskningsinstitusjon innenfor fysisk aktivitet er Norges idrettshøgskole svært opptatt av at myndighetene bidrar til å gjøre det lettere for folk flest å ha en aktiv livsstil. Vi mener at en innføring av moms på trening vil gjøre det enda vanskeligere å få befolkningen til å bli mer aktive.
Hvorfor øker vi ikke heller skattene på usunn mat og drikke, og innfører en høyere avgift på sukkerholdige produkter?
Disse tiltakene vil både oppmuntre til sunnere vaner og skape inntekter til staten.
Forslaget om å fjerne momsfritaket ble fremmet første gang i 2010, men ble den gang trukket tilbake. Da ble det nevnt at staten kunne tjene 335 millioner kroner på å innføre tiltaket.
Selv om dette tallet kan tenkes å være langt høyere i dag er det forsvinnende lite i forhold til den estimerte velferdsgevinsten på 239 milliarder, som oppfylte aktivitetsanbefalinger er estimert å kunne gi.
Ønsker politikerne virkelig et samfunn der vi ikke tar hensyn til de mange helsefordelene av fysisk aktivitet?
Aksepterer vi i stedet at Kari og Ola Nordmann blir mer syke og får redusert livskvalitet? Skal vi akseptere at økonomiske hensyn går foran folkehelsen?
Referanser
- Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 15 (2022–2023).
- Ekelund U, Ward HA, Norat T, Luan J, May AM, Weiderpass E, et al. Physical activity and all-cause mortality across levels of overall and abdominal adiposity in European men and women: the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition Study (EPIC). Am J Clin Nutr. 2015;101(3):613-21.
- Waburton D.E., Charlesworth S., Ivey A., al. e. A systematic review of the evidence for Canada`s Physical Activity Guidelines for Adults. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity 2010;7(39).
- Mikkelsen K, Stojanovska L, Polenakovic M, Bosevski M, Apostolopoulos V. Exercise and mental health. Maturitas. 2017;106:48-56.
- Singh B, Olds T, Curtis R, Dumuid D, Virgara R, Watson A, et al. Effectiveness of physical activity interventions for improving depression, anxiety and distress: an overview of systematic reviews. Br J Sports Med. 2023.
- Nilsen L. Mer enn 9 av 10 pasienter ville valgt mer fysisk aktivitet fremfor medisin – hvis de kunne velge. Forskningsnytt. 2021.
- Breivik G RK. Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. –en oppdatering og revisjon. Oslo: Norges idrettshøgskole. 2017.
- Virke Trening. Treningssenterbransjen 2019. 2019.
- The Norwegian Directorate of Health. Sammen om aktive liv. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029. 2020.