Nettsider med emneord «Institutt for idrett og samfunnsvitenskap»
Vi må markere vår motstand mot de russiske anti-h…Hei! Det er sport på TV!
Endre du omgivelser, så endre du betydning - også i treningssentre.
Det er ingen automatikk i at utøvere i verdenstoppen mobiliserer til økt fysisk aktivitet blant barn og voksne, men noen viktige tilleggsfaktorer kan gjøre susen.
Det er noe alvorlig som skurrer i norsk ungdomsidrett når så mange unge sliter med idrettsskader og helseplager og slutter med noe de gjerne skulle ha drevet mer med.
Teknologi vil gjøre mange idrettsaktiviteter friere, mer kreative og meningsfulle – endringene vil bli så store og positive at vi i fremtiden neppe vil klare å se for oss en tilværelse uten.
Noen fasit for hvilken vei som fører deg til topps i idretten, finnes ikke, skriver Christian Thue Bjørndal og Hedda Berntsen.
Tillit er viktig, og idretten kan være en viktig arena for å bygge tillit og etablere relasjoner på tvers av sosial bakgrunn. Selv demokratiet kan bli bedre om idretten fungerer bra.
Alle deler av norsk idrett er hardt rammet av koronapandemien. Som i resten av samfunnet, må staten inn med økonomiske krisepakker. Men hva kommer etterpå?
Verken Klæbo, Bolsjunov eller Iversen fortener gullet på femmila i VM.
Boikotte Qatar-VM? Delta i Beijing-OL? Beslutningene er vanskelige. Store idrettsarrangement er også politikk: Det handler om samfunnsansvar, menneskerettigheter og signaleffekter.
Norsk idrett er også i kjønns-ubalanse. Likevel har det vært liten interesse for å se på konsekvensene av at menn har mest makt i idretten.
La oss være ærlige. NIH er pålagt fra oven å innlemme bærekraft som et styrende prinsipp for sin virksomhet. Vi strever stort med å finne ut hvordan. Kunne det være til hjelp å frigjøre seg fra FN sin definisjonsmakt? Skrote bærekraftsmålene? Lage våre egne?
Ein kan sanneleg spørja seg om ein bør boikotta sportslege storhendingar av politiske grunnar. Kva ein vil med boikotten, og kva ein får ut av han, er ikkje alltid så lett å seia.
Idretten kan selv gjøre mye for å rette opp i kjønnsubalansen blant trenere i toppidretten. Å ruske opp i hvordan trenerrollen organiseres og utøves kan være en start.
Omfattende testing er neppe veien å gå hverken for å bygge talenter eller få flere til å drive med idrett lenger. I stedet risikerer vi at ungdom mister motivasjonen og slutter i idretten de er glad i. Heldigvis finnes alternativer.
Kjerringa mot strømmen er et eventyrlig kunnskapsideal, men hun må bryte med sosiale normer for å være det. Det må vi heie på.
Oslo-ungdom trives overveiende godt i organisert idrett, uavhengig av kjønn og sosial bakgrunn. Likevel slutter de fleste i løpet av ungdomsårene og frafallet er sosialt skjevt. Hvorfor er det slik?
De siste årene har bruken av treningsklokker med GPS og puls eksplodert. Ny teknologi gir deg enormt mye data fra treningsøktene som også andre kan få tilgang til. Hva gjør det med din motivasjon for å trene? Og kan det også være et stressmoment?
Tvisyn om fotball-VM i ti punkter.
Hva gjør smartklokker med eldre over 60 år? Hvordan preger bruken dem? Marte Knutsson er i ferd med å samle inn spennende forskningsfunn.
Engasjement og idrettsglede kan opprettholdes når funksjonsevnen endres – i særlig grad hvis idrett sees i et bredere perspektiv enn kun som utøver.
Regjeringens mål om å utvikle fremragende undervisere krever en holdningsendring i universitets- og høyskolesektoren.
— Derfor bør treners samhandlingsferdigheter kvalitetssikres på lik linje med idrettsspesifikk-kompetanse.
