Nettsider med emneord «Institutt for idrett og samfunnsvitenskap»
Endre du omgivelser, så endre du betydning - også i treningssentre.
Om å undertrykke tanker under press.
Hva skjer om #ØstmarkaNasjonalpark blir en destinasjon som skal utvikles på samme måte som Besseggen og Trolltunga?
Til helgen samles norsk idrett for å velge sin neste idrettspresident. De to kandidatene som kjemper om vervet, er begge kvinner. Har vi gått for langt i tanken om at kjønn spiller en rolle?
Hva gjør smartklokker med eldre over 60 år? Hvordan preger bruken dem? Marte Knutsson er i ferd med å samle inn spennende forskningsfunn.
Ein kan sanneleg spørja seg om ein bør boikotta sportslege storhendingar av politiske grunnar. Kva ein vil med boikotten, og kva ein får ut av han, er ikkje alltid så lett å seia.
La oss være ærlige. NIH er pålagt fra oven å innlemme bærekraft som et styrende prinsipp for sin virksomhet. Vi strever stort med å finne ut hvordan. Kunne det være til hjelp å frigjøre seg fra FN sin definisjonsmakt? Skrote bærekraftsmålene? Lage våre egne?
Omfattende testing er neppe veien å gå hverken for å bygge talenter eller få flere til å drive med idrett lenger. I stedet risikerer vi at ungdom mister motivasjonen og slutter i idretten de er glad i. Heldigvis finnes alternativer.
De siste årene har bruken av treningsklokker med GPS og puls eksplodert. Ny teknologi gir deg enormt mye data fra treningsøktene som også andre kan få tilgang til. Hva gjør det med din motivasjon for å trene? Og kan det også være et stressmoment?
Kjerringa mot strømmen er et eventyrlig kunnskapsideal, men hun må bryte med sosiale normer for å være det. Det må vi heie på.
Oslo-ungdom trives overveiende godt i organisert idrett, uavhengig av kjønn og sosial bakgrunn. Likevel slutter de fleste i løpet av ungdomsårene og frafallet er sosialt skjevt. Hvorfor er det slik?
Idretten kan selv gjøre mye for å rette opp i kjønnsubalansen blant trenere i toppidretten. Å ruske opp i hvordan trenerrollen organiseres og utøves kan være en start.
Tvisyn om fotball-VM i ti punkter.
Boikotte Qatar-VM? Delta i Beijing-OL? Beslutningene er vanskelige. Store idrettsarrangement er også politikk: Det handler om samfunnsansvar, menneskerettigheter og signaleffekter.
Verken Klæbo, Bolsjunov eller Iversen fortener gullet på femmila i VM.
Norsk idrett er også i kjønns-ubalanse. Likevel har det vært liten interesse for å se på konsekvensene av at menn har mest makt i idretten.
Noen fasit for hvilken vei som fører deg til topps i idretten, finnes ikke, skriver Christian Thue Bjørndal og Hedda Berntsen.
Idrettsskoler på ungdomstrinnet kan være negativt for mange av dem som går der.
Teknologi vil gjøre mange idrettsaktiviteter friere, mer kreative og meningsfulle – endringene vil bli så store og positive at vi i fremtiden neppe vil klare å se for oss en tilværelse uten.
Det er noe alvorlig som skurrer i norsk ungdomsidrett når så mange unge sliter med idrettsskader og helseplager og slutter med noe de gjerne skulle ha drevet mer med.
Alle deler av norsk idrett er hardt rammet av koronapandemien. Som i resten av samfunnet, må staten inn med økonomiske krisepakker. Men hva kommer etterpå?
Da norsk idrett våknet etter forrige nedstenging for 75 år siden, var det idretten som hadde lagt ned seg selv. Det som i dag er «krig mot viruset», var den gang en virkelig krig. Og viljen til handling bidro til at idretten fikk en kraftig økt anseelse etter krigen.
Tillit er viktig, og idretten kan være en viktig arena for å bygge tillit og etablere relasjoner på tvers av sosial bakgrunn. Selv demokratiet kan bli bedre om idretten fungerer bra.
