- Håvard Bergesen Dalen har vært stipendiat på Institutt for idrett og samfunnsvitenskap.
- 3. september disputerer han over avhandlinga: "Sosiale relasjoner i organisert idrett: Nettverk, kjønn, status, vennskap og skole".
- Se hele disputasen direkte på NIHs YouTube-kanal.
- Les avhandlinga her
Om prosjektet
Organisert idrett er en viktig sosial arena for norske ungdommer, men det er fortsatt mye vi ikke vet om idrettens sosiale fellesskap. Jeg har studert fire aspekter ved den organiserte ungdomsidretten som sosial arena.
Først har jeg spurt et utvalg av 387 ungdommer fordelt på 30 lag om deres sosiale relasjoner med hverandre: hvordan og hvor ofte de omgås på trening, på reisefot i forbindelse med konkurranser og utenfor idrettshverdagen, samt i hvilken grad de føler seg forpliktet til å gjengjelde sosiale initiativ fra lagkamerater. Denne kartleggingen har jeg brukt til å analysere sosiale nettverk i lagene. Figuren under er fra ett av de 30 lagene i datamaterialet mitt og viser med hvilke lagkamerater utøvere snakker med i pauser på trening. ¨
De røde prikkene er utøvere, mens de svarte linjene viser med hvilke lagkamerater utøvere har oppgitt at de pleier å snakke med i pauser i treninger. Pilene viser «retningen» på relasjonen, altså hvem som har tatt initiativ til å initiere kontakt. Jeg har vært særlig opptatt av å studere kjønnsforskjeller i sosiale nettverk og hvordan sosiale nettverk basert på ulike typer sosiale relasjoner strukturelt ser ut og skiller seg fra hverandre. Dette har jeg gjort ved å analysere tettheten av relasjoner i nettverkene, hvordan relasjonene fordeler seg mellom utøverne i nettverkene, og hvor vanlig det er med mindre «klikker» innad i de større nettverkene.
Dernest har jeg løftet blikket og undersøkt hvordan disse sosiale nettverkene i idretten henger sammen med sosiale nettverk utenfor idretten: på skolen, i andre fritidsaktiviteter og i sosiale medier.
Det tredje aspektet jeg har sett på er forholdet mellom idrett og status. Her har jeg vært spesielt opptatt av å svare på to spørsmål: Hva er idrettens sosiale status blant norsk ungdom, og hvor viktig er idrettslige ferdigheter for sosial status blant idrettsaktiv ungdom? Svarene på disse spørsmålene gir interessante innblikk i idrettens attraktivitet, samt hvordan idrett sosialt felleskap faktisk virker: Hvordan sosiale interaksjoner foregår, hvordan sosiale strukturer utvikler seg, og ikke minst hvordan idrett erfares av utøverne. Som et siste aspekt ved idretten som sosial arena har jeg sett på konsekvensene av å delta i idrett: hvordan trivsel og mestring i idretten henger sammen med lekselesing, karakterer og interesse for skole.
En viktig verdi av arbeidet mitt er at jeg er blant de første på mitt forskningsfelt – idrettssosiologi - som med kvantitative metoder har målt og kartlagt faktiske sosiale relasjoner mellom idrettsaktiv ungdom i idrettslag (som sosiale nettverk). Dette er helt ny og original måte å studere idrett som sosial arena, som kan og bør bygges videre på.
Resultater
Når det gjelder funn fra denne forskningen finner jeg at idrett har høy sosial status blant norsk ungdom, også på tvers av sosiokulturelle skillelinjer.
Når jeg jenter og gutters sosiale nettverk i idretten finner jeg interessante forskjeller: Det totale antallet sosiale relasjoner høyere i jentelag og det er vanligere med sosiale klikker i jentelag enn i guttelag.
Disse funnene er viktige fordi de gir oss nye innblikk i hvordan idrettslag opererer og deres evne til å realisere oppgaver de er satt til å løse: å innlemme deltakere i et sosialt miljø som gir positive sosiale erfaringer, og som bidrar til samhold og prestasjonsfremming.
Jeg finner også at ungdoms sosiale nettverk i idretten henger sammen med deres sosiale nettverk utenfor idretten, spesielt sosiale nettverk i andre fritidsaktiviteter og i sosiale medier. Når det gjelder forholdet mellom idrett og skole viser min forskning hvordan å ha det gøy i idrett (eller ikke) og å få til idrett (eller ikke) både kan støtte opp om og skape avstand til skolen.
Til slutt i avhandlingen drøfter jeg betydningen av disse funnene for en av de grunnleggende utfordringene for den organiserte idretten: rekruttering av nye medlemmer, å få de til å bli værende, og å unngå uønsket frafall. Jeg håper og tror at dette er relevant kunnskap for klubber, trenere, foreldre og andre som arbeider med å legge til rette for idrettsaktivitet for ungdom.
Komite:
Leder:
Professor Sigmund Loland, Institutt for idrett og samfunnsvitenskap, NIH
Opponenter:
Professor Anne Tjønndal, Nord University
Professor Nick Crossley, The University of Manchester
Veiledere:
Hovedveileder: Professor Ørnulf Seippel, Institutt for idrett og samfunnsvitenskap, NIH