Disputas: Trening og kampbelastning i fotball

• Håvard Wiig har vært stipendiat på Institutt for fysisk prestasjonsevne.

• 22.april disputerer han over avhandlinga: 

  Fysiologisk respons på og opplevd anstrengelse av trening- og kampbelastning i fotball. Ekstern og intern belastning, nevromuskulær tretthet, muskelødeleggelser og restitusjon.

• Les avhandlinga her

• Se disputasen direkte på NIHs YouTube-kanal.

Bakgrunn

Har du sett fotballspillere løpe rundt på treningsfeltet i sports-bh utenpå drakten? I denne «vesten» har spillerne nemlig en sporingsenhet som måler distanse, hastigheter og akselerasjoner og dermed den ytre belastningen på kroppen.

I perioder med tett kampprogram og mange treningsøkter kan dette verktøyet hjelpe spillerne med å styre hvor hardt de skal trene og når de bør hvile. Men hva betyr det egentlig at en spiller løper 10 000 m på trening eller i kamp?

Metode

I to ulike studier har vi undersøkt hvordan den ytre treningsbelastningen, målt med sporingsenhetene, påvirker den individuelle spillerens opplevde (indre) belastning, videre hvordan den ytre kampbelastningen påvirker restitusjonen etter kamp, og i hvilken grad kampbelastning fører til små ødeleggelser i muskelcellene.

I den første studien fulgte vi 18 eliteseriespillere på 21 økter over en sesong, der spillerne hadde på seg sporingsenheter og hvor spillerne registrerte opplevd belastning på en skala fra 1-10 etter økten.

Mens sporingsenhetene målte en ytre belastning, altså ren forflytning av enheten, så representerer opplevd belastning (1-10 ganget med varigheten på økten) en indre belastning hvor også individuelle karakteristikker som høyde, vekt, genetikk, fysisk form, dagsform osv spiller inn.

Resultat

Vi så en sterk sammenheng mellom ytre belastning (målt med sporingsenhetsvariabelen PlayerLoad^TM) og opplevd belastning (målt som sRPE-TL). I praksis vil det si at forskjellen på en økt med en typisk lav PlayerLoad^TM og en økt med typisk høy PlayerLoad^TM i gjennomsnitt utgjorde en dobling av spillerens sRPE-TL.

Det var derimot store individuelle forskjeller mellom spillerne. Ikke bare varierte sRPE-TL med ±20 % for deres gjennomsnittlige PlayerLoad^TM, de hadde også en ±24% variasjon i sRPE-TL-responsen når de gikk fra økter med lav til høy PlayerLoad^TM.

Disse funnene understreker at det er essensielt å ha en individuell tilnærming når man overvåker spillernes belastning. Vi så også at spillerne var samsvarte i at noen økter var mer belastende enn andre, uavhengig av PlayerLoad^TM og individuelle forskjeller.

Dette betyr at det er belastning i øktene som ikke fanges opp av sporingsenhetene, og at det derfor er viktig å måle opplevd belastning i tillegg til belastning fra sporingsenhetene.

I studie II målte vi ytre belastning med bevegelsessensorer i en enkelt kamp, og den påfølgende restitusjonsprosessen (1–72 timer). Åtti-en spillere fra 6 lag deltok i studien og alle spilte én kamp hver. Før og i perioden etter kampen gjorde vi målinger av kreatinkinase (CK) og  myoglobin som er blodmarkører for muskelskader, samt svikthopp (CMJ), 30 m sprint og YOYO IR 1 test (YOYO) som er tester for fysisk prestasjon.

På en liten undergruppe av spillerne tok vi også muskelbiopsier av den laterale brede lårmuskelen, hvor vi målte responsen til Heat Shock Proteiner, en gruppe proteiner som binder seg til og hjelper med å stabilisere skadede proteiner.

Resultatene viste at løping med høy hastighet (>4 m/s) påvirket blodmarkører for muskelskader, mens PlayerLoad^TM og total distanse hadde effekt på 30-m sprint prestasjon. Dette betyr at økt belastning i kamp fører til lengre restitusjonstid, men også at det er viktig å benytte flere typer belastningsvariabler for å måle kampbelastning. Overaskende nok fant vi ingen sammenheng mellom kampbelastning og CMJ, selv om CMJ prestasjonen var betydelig redusert etter kamp.

Til sist viser undersøkelsene av muskelbiopsiene at Heat Shock Proteiner bandt seg til strukturelle deler av muskelcellen, noe som indikerer milde muskelødeleggelser. En kan derfor hevde at spillerne er tilpasset fotballkamper, men at det fortsatt er belastningsmønstre i kamper som overskrider terskelen for hva musklene tåler og dermed gi muskelskader.

Resultatene fra denne avhandlingen kan være til hjelp for klubber som bruker sporingsenheter eller sRPE-TL metoden til å måle og overvåke trenings- og kampbelastning. Videre kan resultatene være en viktig input til debatten om hvor tett kampprogram som er akseptabelt.

Komite

Leder

Førsteamanuensis Hannah Rice

Opponenter

Director, professor Barry Drust, The Graduate School of Sport, University of Birmingham

Dean, professor Magni Mohr, Faculty of Health Sciences, University of the Faroe Islands

Veiledere

Hovedveileder: Professor Matthew Spencer, Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving, Universitetet i Agder,

Biveileder: Professor Truls Raastad, Institutt for fysisk prestasjonsevne, NIH

Biveileder: Professor Thor Einar Andersen, Institutt for idrettsmedisinske fag, NIH

Disputasen vil bli ledet av

Rektor Lars Tore Ronglan

Program

10:15-11:00: Prøveforelesning

13:00-16:00: Disputas over avhandlinga: Fysiologisk respons på og opplevd anstrengelse av trening- og kampbelastning i fotball. Ekstern og intern belastning, nevromuskulær tretthet, muskelødeleggelser og restitusjon.