Hvor tidlig må barn begynne for å bli best? Er det viktig å bli best? Må barn i det hele tatt velge? Hva kan eventuelt ulempene være ved å begynne med tidlig spesialisering? Problemstillingene er ikke nye, og har fått fornyet aktualitet i forbindelse med ungdoms-OL på Lillehammer.
Studentstyret har invitert et sammensatt og faglig sterkt panel bestående av:
Espen Tønnesen: Fag- og forskningssjef på Olympiatoppen og ansvarlig for fagområdet utholdenhet og forskningsaktivitet på dette området. Doktorgrad i treningslære fra Norges idrettshøgskole hvor han gjorde en studie på hvorfor ble de beste best.
Anja Veum: Utviklingssjef i Norges Idrettsforbund
“Målet med ungdomstrening bør ikke alltid være å bli best. Det er synd når barn blir feiltrent og overtrent - her har idretten en viktig jobb med å få kompetanse ut til trenere, foreldre og utøvere."
Lars Kristoffersen: Far og trener til alpinist Henrik Kristoffersen
“På meg virker det som tidlig spesialisering er et negativt og et misforstått begrep. Min mening er at utvikling og mestring gir barn og ungdom nødvendig glede og motivasjon for å holde på med idrett. Det kan ikke bli slik innen idretten at de som vil og evner skal holdes igjen med hensyn til utvikling.”
Gunn Engelsrud: Professor i helsefagvitenskap og er leder for Seksjon for kroppsøving og pedagogikk ved NIH
Jarle Aambø: Tidligere toppidrettssjef, nå leder av Olympiatoppes prestasjonsklynge og Prestasjonskonferansen.
Ordstyrer er Sondre Sande Gullord (25), den yngste som noensinne er blitt valgt til idrettstinget i Norges Idrettsforbund.
Studenter i studentstyret har gjort videointervjuer av svømmetalentet Henrik Christiansen (19) og kunstløper Camilla Gjersem (22) som vises under debatten for å få med utøverperspektiver.