Kompetansemålet som definerer hva en svømmedyktig elev skal mestre, utgjør den 7. øvelsen. Hensikten med obligatorisk øvelse 7 er å gjøre eleven svømmedyktig slik at eleven mestrer to sentrale forhold:
- Å kunne svømme og berge seg selv (selvberging).
- Kunne svømme med tanke på å kunne delta i en livslang bevegelsesglede, være sammen med venner og det sosiale aspektet rundt det å kunne oppholde seg ved/i/på vann.
Selvberging ved at man kan redde seg selv ved et uventet møte med vann, kunne ta seg til land over en viss distanse ved hjelp av egen fremdrift, kunne hvile/flyte når det er behov for dette og selv kunne ta seg opp på land.
Hvordan gjennomføre obligatorisk øvelse 7 - svømmedyktig i skolen?
Obligatorisk øvelse 7 består av følgende: Eleven skal kunne falle uti på dypt vann. Svømme 100 m på magen og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene. Stoppe og hvile (imens flyte på mage, orientere seg, rulle over, flyte på rygg) samlet i tre minutter. Deretter svømme 100 m på rygg og ta seg opp på land.
Å bli svømmedyktig innebærer å beherske det å:
- falle uforskyldt uti på dypt vann og orientere seg mot overflaten
- veksle mellom å kunne svømme på mage og rygg
- dykke fra overflaten
- flyte (innta hvilestilling) for å hente krefter, orientere seg om hvor man er og så ta seg inn til en redning
- svømme en lengre distanse
- ta seg opp på land
Eleven skal kunne falle uforskyldt uti på dypt vann
Det skal være et overraskelsesmoment (som uventet å falle uti) med tanke på at man ikke vet når man treffer vannet og så kunne takle denne overraskelsen. Det betyr også at hele kroppen må komme under vann slik at man må orientere seg for å finne tilbake til vannoverflaten. F.eks. rulle uti, snurre uti, falle uti, dyttes uti, etc.
Det bør også praktiseres fra høyere høyde enn vannflaten – tilnærmet høyden på en flytebrygge, startpall eller kant rundt bassenget.
Svømme 100 meter på magen
Det viktige her er at elevene lærer å bevege seg på en hensiktsmessig/framdriftsskapende måte. Eleven kan derfor velge en spesifikk svømmeart eller variere mellom hensiktsmessige bevegelsesmåter på magen. F.eks. crawl, bryst (med og uten hodet under vann) – med brystbenspark, saksebenspark, crawlbenspark, sidesvømming lent over mot magen, ol.
Hundesvømming er ikke spesielt energibesparende så elever med slike teknikker bør jobbe for å bli mer energieffektive før de kan kalles svømmedyktige.
Underveis dykke ned å hente en gjenstand med hendene
Hva betyr underveis? Med underveis forstås det at de i løpet av 100 meter svømming på magen skal gjennomføre dykket etter en gjenstand med hendene. Om de gjør det på den første, andre, tredje, osv. lengden er ok.
Dybden er ikke spesifisert og det henger sammen med at bassenger kan ha ulik dybde. Det er heller ikke hensiktsmessig at eleven skal kunne dykke ned til det dypeste i bassenget hvis dette f.eks. er 4 m. Dette er dybder som passer bedre med kompetansemålene for 7. og 10. trinn.
Eleven skal lære seg ferdigheten å dykke fra horisontalt leie, dvs. at bena bør løftes opp fra vannflaten og man bør kunne dykke ned med hodet først i fra minst brystdypt vann.
En fin tilpasning er å legge gjenstandene spredt utover et område hvor eleven ut i fra egne forutsetninger kan bli utfordret på dybden og selv velge hvor de vil dykke - f.eks. å legge synkeringer fra grunt til dypere vann.
Hvor mange forsøk får de? Så mange de vil? Med støtte i pedagogiske rammer og læreplan, bør de få flere muligheter/forsøk? Prøve og feile, med det kan det ligge muligheter i at de forsøker å dykke på en lengde, men får det ikke til og kan forsøke igjen på den neste lengden. Hvis de fortsatt ikke skulle mestre dette så bør de trene mer på å utvikle ferdigheten å dykke.
Elevene kan også dykke med bena først, men det forutsetter dypere dybde enn kroppsdypt vann for å unngå at man bare setter seg på huk og tar opp gjenstanden.
Stoppe og hvile
(Imens flyte på mage, orientere seg, rulle over, flyte på rygg) samlet i tre minutter
Hva vil det si å flyte på magen og hvor lenge?
Flyte på magen kan gjennomføres som pil, sjøstjerne, X, manet, ball, ol. Det er ikke noe krav til hvor lenge man skal flyte på magen, men eleven bør mestre dette i minst 15 sekunder før de evt. roterer over på ryggen. Det at vi ligger med ansiktet ned i vannet begrenser hvor lenge vi kan ligge og flyte. Men for mange er det fullt mulig, raskt å løfte ansiktet for så å puste inn før man igjen legger ansiktet ned i vannet. Hodet bør ligge som en forlengelse av ryggraden med ansiktet ned i vannet.
Noen elever vil også velge en kombinasjon av å flyte på magen, rotere over på ryggen, rotere over på magen igjen, osv. Dette er også ok så lenge dette ikke blir en bevisst handling for å kompensere for manglende flyteevner slik at de skaper en del bevegelse for å holde seg oppe ved stadig å rotere frem og tilbake.
Hva vil det si å hvile?
Hvis du er ute i en båt og denne synker 300 m fra land og du kun har lært å svømme 200 m så har du et stort problem. Hvordan skal man klare å svømme de siste 100 m? Da er vi avhengige av å kunne innta en stilling som gjør at vi kan hvile/flyte. Denne må således være mer energibesparende enn den energien vi bruker ved å svømme og kunne gi oss de kreftene vi trenger for å kunne gjennomføre de siste 100 m. Således kan man ligge i ro, men støtte seg på noen små bevegelser med armene (åttetall/sculling) og bena. Hodet bør hvile i vannflaten, ikke løftes opp av vannet. Det er når vi ser at denne posisjonen krever mye energi og at bevegelsene ligner mer på svømming at vi ikke lenger definerer dette som å hvile/flyte. Posisjonen må skape så mye hvile at vi deretter er i stand til å gjennomføre de siste 100 m i eksemplet over.
Deretter svømme 100 m på rygg
Som innholdet for 100 m på magen, men gjennomføres her i ryggleie.
F.eks. ryggcrawl, to arms rygg, benspark på ryggen med og uten sculling, elementær ryggsvømming, manet svømming, ol.
Ta seg opp på land
Elevene skal kunne redde seg selv opp fra dypt vann hvor de ikke kan stå eller sparke i fra bunnen og gjerne på en kant/blokk rundt bassenget tilsvarende høyden på en flytebrygge.
Med dette menes det at eleven fortrinnsvis ikke går opp trappen etter gjennomføringen, men forsøker seg på større utfordringer enn en kant som går i ett med vannflaten.
Tilpasninger kan her være å klatre opp på en eller flere flytemadrasser på dypt vann, disse er ustabile og skaper større utfordringer. Eller klatre opp på et brett, i en gummibåt, ol.
Bruk av svømmebriller
Øvelsen bør gjennomføres uten svømmebriller. Det er sjelden vi har svømmebriller tilgjengelig den dagen ulykken eller det uventede fallet i vannet forekommer.
Svømmebriller kan være et godt hjelpemiddel ved innlæring av svømmeteknikker da eleven kan se godt og slipper å fokusere på dette i tillegg til å skape fremdrift og skulle puste.
Det kan også være et godt hjelpemiddel for de mest usikre ved vanntilvenning og innføring i dykking.
Det som er viktig er at svømmebrillene jevnlig blir tatt bort så eleven får trent på både, dykk, flyt og fremdrift uten disse gjennom undervisningen.
Stopp underveis eller bena i bunnen
Det kan være mange elever som gjennomfører øvelsen samtidig og det kan hende at de kommer borti hverandre, noe som gjør at man må bevege seg litt ekstra på hvile/flyte delen, at man må stoppe ved vending eller sette ned bena under svømmingen. Her er det viktig å skille mellom et uhell og om eleven faktisk trengte å stoppe fordi man behøvde å hvile. Hvis elevene venter mer enn 2-3 sek ved kanten eller setter bena i bunnen/går på bunnen fordi de må hvile så er de ikke på et nivå som gjør at de mestrer øvelsen og bør trene mer før de forsøker igjen. Skyldes stoppen et uhell og ikke en bevisst handling for å hvile så kan vi anse at eleven har bestått prøven.
Organisering av øvelsen
Det kan være utfordrende å følge med mange elever samtidig gjennom øvelsen og det kan således være tidkrevende å få gjennomført øvelsen på en stor klasse hvis kun 2-3-4 elever gjennomfører samtidig.
Ett eksempel på organisering kan være å la elevene jobbe i par. Den ene svømmer og den andre er på land og følger med og heier. Denne tar tiden på hvor lenge partneren flyter/hviler, ser at partneren dykker og ikke stopper underveis. Hvis man er to voksne til stede så kan de plassere seg på hver sin side av bassenget og holde et overordnet oppsyn med henholdsvis dykke og flyte/hvile delen, at elevene ikke stopper på kanten eller står på bunnen, samt sikkerheten.
Fremlegging av øvelsen
Det er ulike tilnærminger til hvordan øvelsen blir presentert for elevene.
Noen velger å fokusere på at det kommer en «test» mot slutten av svømmeundervisningen som egentlig er øvelse og presenterer denne tidlig i undervisningen.
Andre nevner aldri ordet test, men bygger de obligatoriske øvelsene inn i et pedagogisk opplegg hvor leker og aktiviteter tilfredsstiller de ulike øvelsene og lærer får avkrysset om elevene mestrer ferdighetene. Til slutt presenteres øvelse 7 som en lek/øvelse hvor vi skal sette sammen alt det vi har lært.
Andre forteller tidlig at mot slutten kommer det en stor oppgave som vi alle skal løse uten å fortelle hva det innebærer eller at det er en «test».
Noen vektlegger at det et stykke ut i svømmeperioden alltid legges opp til at elevene kan bestå øvelse 7. Det vil si at det eksempelvis alltid er en langbane «åpen» hvor de kan prøve seg når de er klar - og «vipps» har de gjennomført. Man fokuserer på egen rekord i delmålene i øvelsen.
Uavhengig av fremgangsmåte så er det viktig at vi som lærere er bevisste på det valget vi har tatt og hvorfor, hvem vil denne metodikken fungere for? Alle elvene, noen?
Overordnet er det viktig at elevene skal ha lyst til å svømme og oppholde seg i vann. Undervisningen bør legges opp på en slik måte at elevene gleder seg til undervisningen og at det å greie svømmedyktighets-kravet bare er en overlæring av kjente øvelser satt sammen i ett.
Artikkelen er basert på fremlegging av Obligatorisk øvelse 7 – svømmedyktig fra Dagskonferanse Svømmeopplæring ved Norges idrettshøgskole 23. og 25. oktober, med innspill og diskusjoner fra arrangører og deltagere.