Hvor bør ungdommen trene?

Idretten sliter med å holde på de unge, mens treningssentrene opplever økt tilstrømming. Har idretten tapt kampen mot "fitness-trening" på Sats Elixia?

Av Jarle Stokland
Publisert 19. sep. 2018 13:08 - Sist endret 16. jan. 2024 11:28
Bilde av paneldeltakere på debatten

Disse debatterte på NIH-studentstyrets debatt om "Idrett eller treningssenter?": Eline Oftedal, Reidar Säfvenbom, Fredrik Lauritzen, Christina Gjestvang, og Anne Thidemann. Foto: Jarle Stokland/NIH 

Stort engasjement i NIH-auditoriet da studentstyret inviterte til debatt om treningsbransjen. Nyere forskning viser at åtte av ti ungdommer slutter i den organiserte idretten. Samtidig strømmer stadig flere ungdommer til kommersielle treningssenter, og i fjor brukte eynst 50 prosent av ungdom i alderen 20 og 25 år et treningssenter. Men er det etisk forsvarlig av treningssenterbransjen å tjene store penger på at ungdom får fysisk aktivitet?

Vil ha statlige penger fra idretten 

– Ungdom bør få trene der de føler seg hjemme. Treningssentrene tilbyr god tilgjengelighet, mange aktiviteter og funksjonelle lokaler, og vi bør ikke være moraliserende overfor det valget de unge tar. I dag får vi ikke en krone fra staten for å opprettholde dette tilbudet, så kanskje den offentlige pengestøtten bør følge den enkelte ungdom istedenfor at alt skal gå til idretten, sa Anne Thidemann som er bransjedirektør for Virke Trening.

Dette provoserte Norges Fleridrettsforbund, som mener at idretten har en annen verdiprofil enn senter som Sats og Fresh.

– Den organiserte idretten er basert på frivillighet, mens treningssentrene er private bedrifter som skal tjene penger på sine investeringer. At disse skal få offentlige idrettspenger er derfor helt hårreisende, sa Eline Oftedal fra Norges Fleridrettsforbund.

Hva skjer med "sjel og sinn" hos unge på treningssenteret?

Førsteamanuensis Reidar Säfvenbom ved NIH mener at mange ungdom ikke føler seg hjemme i verken idretten eller på treningssenteret. I dag står over 200 000 ungdom utenfor den organisert idretten, og han etterlyste derfor et større mangfold av aktiviteter. Han ønsket derfor mer fokus på egenorganisert aktivitet hos ungdom, og hilste velkommen etableringen av det nye ressurssenter for egenorganisert idrett.

– Dessuten vet vi for lite i dag om hva som skjer med "sjel og sinn" hos unge som trener på treningssentrene, sa Säfvenbom.

Bilde av Jorunn Sundgot-Borgen
Professor Jorunn Sundgot Borgen bidro under studentstyrets debatt\ Foto: Jarle Stokland/NIH

Annen motivasjon for å trene på Sats enn i idretten?

Professor Jorunn Sundgot Borgen mener at treningssenterbransjen har en stor utfordring i å veilede sine unge kunder i forhold til spiseforstyrrelser og et sunt kroppsbilde. Hun mener også at ungdom har en annen motivasjon for å trene på senter som Sats Elixia enn i organisert idrett.

– Mange unge oppsøker treningssenteret for å endre på en kropp som de er misfornøyd med. Hvis ikke instruktørene har kompetanse om problemene rundt kroppspress og dårlig selvbilde, så kan dette bli svært farlig. Og hva gjør bransjen for hindre at dette skjer, spurte Sundgot Borgen.

Men bransjedirektøren for Virke Trening avviste at ungdom har annen motivasjon for å trene på Sats enn i organisert idrett. Hun sa videre at bransjen har utarbeidet en veileder om spiseforstyrrelser som alle instruktørene skal kjenne til.