Fotsporene etter Marit Breivik

Godordene var mange og kom tett på Olympiatoppens fagseminar for Marit Breivik. Toppidrettssjef Tore Øvrebø innledet med å takke for hennes store bidrag innen en rekke områder. Hun har vært utøver (139 landskamper), klubbtrener, landslagstrener (i 15 år), rådgiver, coach og sommeridrettssjef på Olympiatoppen.

Marits unike evne til å drive systematisk utvikling av lag og team er vel kjent. I perioden som landslagssjef ble hun ikke bare et trenerikon, men også et lederikon. Under hennes ledelse og mange resultatmessige suksesser, utviklet håndballen, og kvinnehåndballen i særdeleshet, sin posisjon.

Dialog og utvikling har alltid vært essensielt for Marit. Og hun har vist at det ikke er noen motsetning mellom å være ambisiøs og målbevisst og samtidig omsorgsfull og lyttende.

Som kulturbærer og kulturskaper har Marit Breivik vært viktig for toppidretten.

- Marits fotspor blir krevende å fylle. Vi må bare brette opp ermene og ta med oss arven videre.

Tore Øvrebø

Verdens beste oppdragelse

Tre tidligere landslagsspillere, Else-Marthe Sørlie Lybekk, Gro Hammerseng-Edin og Karoline Dyhre Breivang, deltok i panel og roste Marits lederstil som bygger på medansvar, inkludering og selvledelse.

Spillerne fikk et medansvar og ble involvert i landslagssettingen. De gjennomførte til og med en landskamp uten trenere. Slik ble de tvunget til å bli stole på seg selv og bli selvstendige. De måtte skape utvikling sammen. Marit var ydmyk og samtidig tydelig på at hun ikke hadde alle svar og kunne alt. Spillerne måtte være tydelige på hva de trengte og hva de kunne bidra med. Hvordan utnytte hverandres styrker og svakheter for å bli best mulig som lag?

De tre tidligere spillerne forsøker å ta med seg Marits klokskap videre: ha respekt for forskjellighet, skap felles eierskap til målsetninger, vær god på samarbeid selv om du ikke er bestevenn med alle, ikke bruk energi på det du ikke får gjort noe med, styr energien, så frø, se potensialet i andre, snakk fint om folk.

Å være i ledertem med Marit Breivik

Lars Tore Ronglan, Arne Høgdahl og Thorir Hergeirsson var alle i trenerteam med Marit i ulike perioder mellom 1994 og 2009. De var invitert til panelsamtale og refleksjon rundt trenersamarbeid på landslaget.

- Jeg lærte masse gjennom det tette samarbeidet med Marit fra 1994 til 1997. Ikke minst om evnen til å takle motgang og betydning av involvering og medvirkning fra alle i gruppa. Med medvirkning følger også medansvar. For å sitere Marit: «Ingen fortjener å tilhøre et bedre lag enn det de er villige til å være med på å skape selv», sa Lars Tore Ronglan.

- Jeg ville ikke takket ja til en trenerassistent-rolle for noen andre enn Marit. Sammen med henne fikk jeg rom til å bidra. Hennes lederskap var spennende og med en imponerende evne til å takle uforutsette situasjoner.

Arne Høgdal

- Marit kalte meg medtrener, aldri assistent. Hun drev teamarbeid i praksis, ikke kun teamorganisering. Jeg fikk bringe mitt inn i laget. Hun var tålmodig og involverende, med en urokkelige tro på at vi må stole på spillerne.

Thorir Hergeirsson

Lederskap, teamglød og rå nysgerrighet

Liv Hemmestad (fagansvarlig for idrettscoaching ved OLT og førsteamanuensis ved USN) var invitert til å fortelle om sitt samarbeid med Marit.

- Marit står sterkt i egne verdier, er lojal til organisasjonens verdier og opptatt av hva slags samfunn vi skal ha. Hun er utviklings – og prestasjonsorientert, setter høye krav til seg selv og andre, er pirkete og detaljfokusert, krevende, varm og morsom. Ikke minst bryr hun seg om spillerne som mennesker, sa Liv Hemmestad. 

Et uttrykk for hennes rå nysgjerrighet på mennesker og utvikling er at Liv hemmestad ble invitert  inn som forsker på laget i 2003.

- Marit er opptatt av å dele kunnskap og finne ut hvem som kan bli gode sammen (team i team).  Med sin nysgjerrighet, klokskap, pedagogiske forståelse og menneskekunnskap mestrer Marit balansekunsten som kreves for å lykkes som lagtrener i toppidretten, avsluttet Liv Hemmestad.

Veien videre

Marit Breivik tok med tilhørerne på en reise i sitt toppidrettsliv - fra hun startet med langrenn som ung jente i Nessegutten i Levanger. Hun drev med langrenn og håndball fram til hun fylte 16, og tilfeldigheter avgjorde at det ble håndball videre og etter hvert ungdomslandslag. Da hun flyttet til Oslo for å studere på Norges idrettshøgskole, valgte hun Nordstrand som klubb. Det var praktisk med tanke på at Frode Kyvåg både var klubbtrener og landslagstrener.

Etter fullførte studier, kombinerte hun landslagsspill med klubbspill for Skogn og lærerjobb.

I perioden 1988 – 1994 var Marit trener på fulltid i eliteserien (Byåsen og Larvik) og fikk verdifulle erfaringer i to ulike klubbkulturer. Ikke minst viktigheten av å lære av tilbakemeldinger og oppfordre spillerne til å ha mot til å si ifra.

- Jeg brenner for teamarbeid og samspill. Oppgaveorientering er viktig, men uten felleskap og et felles verdigrunnlag utvikler ikke laget seg optimalt. Alle spillerne på laget må ha lyst til å gi det beste av seg selv inn i laget. Jeg har til dags dato ikke møtt en eneste spiller som ikke har lyst til å få til dette.

Marit Breivik

Latter og humor har vært viktig for Marits lederfilosofi. Det er befriende å kunne le av seg selv og andre, ikke minst for å senke skuldrene når det trengs.  

Nå ser Marit fram til at livet skal ha en annen kalender. I den inngår håndballtrener for jenter 2010, bonusbestemor, daglig leder i Marit Breivik AS, faglig fordypning og kulturopplevelser.