NIH på publiseringstoppen for tredje år på rad

Rangeringen av vitenskapelig publisering for 2021 viser at NIH nok et år topper lista.

Av Karen Christensen
Publisert 12. apr. 2022 10:00 - Sist endret 21. nov. 2023 06:06
Bilde av rektor Lars Tore Ronglan

Urolig moro at NIH igjen topper lista, sier rektor Lars Tore Ronglan. Foto\: Khrono, Siri Øverland Eriksen

 I følge norsk vitenskapelig indeks publiserer NIHs fagfolk i snitt mer enn noen andre.

- Dette viser både at våre fagfolk er flittige og at det er stor interesse for NIHs forskning på fysisk aktivitet, fysiologi, friluftsliv, pedagogikk, helse og ulike typer organisert og uorganisert idrett, forklarer rektor Lars Tore Ronglan.

NIH har gått noe ned på antall publiseringer pr. vitenskapelig ansatt til 2,36 poeng mot 2,42 i 2020, men ligger forsatt øverst i sektoren etterfulgt av MF vitenskapelige høgskole (2,14), Universitetet i Oslo (1,86) og Universitetet i Bergen (1,61).

Marte Bentzen
Marte Bentzen føler et ansvar for at forskningen når ut til de miljøene som trenger den. Foto\: Mette Bugge

Føler ansvar for å få forskningen ut

Førsteamanuensis  ved NIH, Marte Bentzen, er blant dem som bidrar til publiseringen. Nøyaktig egne publikasjonspoeng har hun ikke regnet ut, men hun står med ni publikasjoner i fagfellevurderte tidsskrift i 2021. Som regel med medforfattere på laget. Her kan du se oversikt på Cristin og Researchgate. Det viktigste for henne er at forskningen blir lest.

— Jeg føler et ansvar som forsker for at det jeg forsker på skal komme til nytte for noen. Derfor publiserer jeg, både for å tilføre fagfeltet og praksisfeltet ny kunnskap. I tillegg til at vi er opptatt av evidensbasert undervisning hos oss. Man kan som forsker bli kritisert for at det vi publiserer kun blir lest av andre forskere, så der kan vi bli flinkere til å gå ut i fagfeltene og oppsøke de miljøene som trenger forskningen. Man har lyst å gi noe tilbake til praksisfeltene man forsker på, sier Bentzen.

Mye ekspertise

Bentzen forsker selv på tematikk innenfor idrettspsykologi og tilpasset fysisk aktivitet. Paraidrett er noe hun forsker en del på, som er et tema det ikke er så mye annen forskning på fra før av.

— For min del må jeg ut og se hva forskere i andre land driver med. En god del av forskningen min er sammen med internasjonale forskere. Dette fordi internasjonalt samarbeid på spesifikke fagfelt er viktig for å drive kunnskapen framover, som for eksempel på forskning innen paraidrett, forklarer hun.

Hun trekker samtidig frem at det nok er en styrke for henne og kollegaene at NIH har spesialisert seg inn idrett.

— Det betyr at det er ganske mange forsker hos oss med ekspertise på sine felt, eksempelvis på et spekter fra pedagogikk, psykologi, fysiologi og medisin for eksempel. Det er en fordel at vi kan arbeide tverrfaglig.

Samarbeider med praksisfeltet

Det er ikke uvanlig at næringslivet samarbeider med en forskningsinstitusjon om et tema. For NIH er praksisfelt som eksempelvis skolen, rehabiliteringsinstitusjoner, og Norges idrettsforbund (NIF) naturlige partnere.

— Tar man for eksempel paraidrett så gjelder det å gå ut og snakke med miljøene for å se hvor skoen trykker. Vi snakker med for eksempel fagfolket på NIF og Olympiatoppen blant annet. Der kan det komme gode spørsmål som vi kan forske på, og som kan komme til nytte for de praksisfelt vårt samfunnsoppdrag berører, sier førsteamanuensisen.

Intervjuet med Marte Bentzen ble publisert på Khrono.no 7. april 2022.